Alderen for når unge får sin første jobb har blitt høyere. Samtidig er det et ønske at de unge skal få arbeidserfaring – både fra de unge selv og fra AS Norge. Men har vi et regelverk som fremmer dette?
Arbeidstidsreglene endrer seg fra tid til annen, gjerne i forbindelse med regjeringsskifter. Loven har imidlertid egne arbeidstidsregler for arbeidstakere under 18 år. Disse har ikke endret seg siden 1977.
– Mange er ikke klar over at det er egne regler for arbeidstakere under 18 år og at det går et skille mellom barn som er skolepliktige og de som ikke er skolepliktige. Årsaken til at vi har egne regler er det klare og viktige utgangspunktet om å verne unge mot utnyttelse og at skolegang er det som skal være styrende. Unge er ikke ferdig utviklet og hardt arbeid kan skade utviklingen, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Dystebakken.
Lovens utgangspunkt er at det er forbud for barn som er under 15 år eller skolepliktig å utføre arbeid.
– Unntaket er kulturelt og lignende arbeid, eller lett arbeid. For å kunne settes til kulturelt arbeid må man i tillegg søke Arbeidstilsynet om forhåndssamtykke. Det er ikke tilstrekkelig at foresatte gir sitt samtykke. Til sammenligning kan vi gjerne kjøre barna våre på kulturelle aktiviteter flere timer om dagen, uten at vi ber myndighetene om samtykke til det, sier Dystebakken.
– Hva som ligger i lett arbeid er heller ikke klart definert i loven, men det er gitt eksempler i kommentarer til forskrift. Tidligere ble det vist til «portnerarbeid og lignende arbeid» og «arbeid på gården», men det vises nå til for eksempel butikkarbeid og lett kontorarbeid.
Selv om arbeidet skulle være lett, så settes begrensninger på arbeidstid. På dager med skole kan de som er i skolepliktig alder ikke arbeide mer enn to timer. Loven åpner ikke for en vurdering ut ifra type arbeid, arbeidsoppgaver, hvordan virksomheten ellers ivaretas arbeidsmiljø eller for eksempel opplæring og variasjon. Grensen er absolutt.
– Hvordan skal man klare å sette unge til arbeid, som en del av en vaktplan, som en del av et arbeidsmiljø, hvis man bryter loven om de arbeider utover to timer, spør Dystebakken i Simployer.
Hun mener grensen på 12 timer i uken gir mer mening.
– Samtidig er det ikke anledning til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden for de under 18 år. Det vil si at man ikke kan la de unge jobbe mer på enkeltdager, selv om det ikke er mer enn 12 timer i løpet av en uke.
Simployers jurist mener det er viktig at regelverket utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen.
– Dersom man arbeider i en seriøs virksomhet med god oppfølging og et systematisk HMS-arbeid, er det neppe skadelig for en 15 åring å arbeide tre eller fire timer om dagen. En grense på to timer gjør det vanskelig for arbeidsgiver å gi de unge plass på en arbeidsplan, gi nødvendig opplæring og oppfølging – og være en del av et arbeidsmiljø. Det gjør at de unge ikke får mulighet eller havner hos arbeidsgivere som ikke følger loven, sier Dystebakken.
Å verne om barn og unge slik at de ikke blir utnyttet og sikre at de har sitt hovedfokus på skole og utdanning er viktig.
– Men arbeidserfaring er også viktig. I en god virksomhet. De som ikke er kjent med de strenge arbeidstidsrammene og ansetter unge, risikerer å bryte loven. Selv om de egentlig bare ønsker å ansette en ungdom som har kommet innom med en åpen søknad.
Mens andre arbeidstidsbestemmelser flittig har blitt endret, har reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 11 stått stille. Enten fordi det ikke er noen som tar denne kampen eller fordi det er lite kjent. Det vil si at virksomheter risikerer å bryte loven ubevisst.
– Mange av jobbene som kunne vært aktuelle for unge er uten tvil betraktelig mindre krevende enn for eksempel gårdsarbeid som tidligere var svært utbredt.
– Det er selvsagt veldig viktig at arbeidstiden for barn og unge er regulert, men samtidig må det være en ramme som er i tråd med samfunnsutvikling- og oppfatning for å sikre etterlevelse og at unge kan få arbeidserfaring. Slik at unge kan få en god start på arbeidslivet i virksomheter som overholder bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, sier Karoline Dystebakken i Simployer.
Mange er ikke kjent med at det er egne rammer for arbeidstakere under 18 år. Når de blir kjent med reglene kan konsekvensen bli at den unge mister jobben sin, hvis de er i en seriøs virksomhet som ikke ønsker å bryte loven. Simployers juridiske rådgiver mener ingen er tjent med et regelverk som kan ha dette som konsekvens.
– Unge i dag er gjerne på ulike aktiviteter og treninger i både tre og fire timer daglig. Det er vanskelig å se at den daglige arbeidstiden, for en som ønsker å få arbeidserfaring, ikke skal kunne være noe høyere enn to timer. Min erfaring er at mange kvier seg for å ansette unge under 18 år. Det er synd fordi mange både ønsker og trenger arbeidsmuligheter av mange grunner, sier Dystebakken.
Hun mener det bør vurderes om daglig arbeidstid skal økes noe, slik at det gir en mer fornuftig ramme i tråd med den alminnelige rettsoppfatningen.
– Det bør for eksempel kunne ses på om bestemmelsen bør legge opp til en form for gjennomsnittsberegning, slik at det for eksempel kan arbeides inntil fire timer per dag i uker med undervisning, men ikke mer enn 12 eller kanskje 10 timer pr uke.
– Hensynet til skolearbeid skal uansett alltid komme først, dernest har vi andre regler som krav til spesifikk risikovurdering, at arbeidstiden hos flere arbeidsgivere må legges sammen og at det ikke kan arbeides overtid – for å nevne noen – som bidrar til å sikre det særlige vernehensynet for unge i arbeidslivet. Det er ikke to-timersregelen eller krav om samtykke ved kulturelt arbeid som bidrar vesentlig til dette, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Karoline Dystebakken.
