Under årets fotball-VM har dere sikkert sett at det spanske landslaget vant turneringen, mens dere ikke har sett det katalanske laget.
Av: Jordi Oriola Folch.
Ikke fordi det ikke klarte å kvalifisere seg, men fordi det ikke har lov til å spille på internasjonalt nivå. Likevel har du sikkert sett landslagene fra England og Skottland, eller fra Nederland og Curaçao. Og det er ikke fordi katalanerne ikke er flinke i fotball. Faktisk var det 20 katalanere fordelt på seks lag: elleve spillere på det spanske landslaget (nesten halvparten av de 26 utvalgte), fire på det marokkanske landslaget, og trenere i Portugal, USA, Panama og Qatar.
Og nærmere bestemt kommer åtte spillere fra F.C. Barcelona (Barça), et av de eldste og viktigste lagene i verden. Videre ble målet som sikret Spania seieren i finalen scoret av Ferran Torres, en Barça-spiller som snakker katalansk – akkurat som i det forrige VM-mesterskapet som Spania vant i 2010, da målet ble scoret av Iniesta, også han en Barça-spiller som, til tross for at han er født i Castilla, kan snakke katalansk.
I flere tiår har Katalonia ønsket at sine landslag skal anerkjennes internasjonalt. I 1902 ble en forløper til det katalanske fotballforbundet stiftet, og i 1904 begynte det katalanske landslaget å spille vennskapskamper. Det katalanske landslaget ble offisielt anerkjent i 1915, og har siden den gang spilt mer enn 200 kamper. Laget vant flere titler i Prins av Asturias-cupen tidlig på 1900-tallet, og møtte Katalonia til og med det spanske landslaget ved fire anledninger før 1953, og har i nyere tid vunnet kamper mot sterke lag som Frankrike og Brasil.
I 1998 ble «Plattformen for katalanske idrettsutvalg» offisielt opprettet for å sikre internasjonal anerkjennelse innen alle idretter. Men Spania tillater oss ikke å opptre som en nasjon og tvinger oss til å delta internasjonalt gjennom sitt lag (bokstavelig talt kan de utvalgte spillerne ikke nekte å delta, da de trues med represalier).
Også innen fotball behandler de den katalanske nasjonen som om den var en del av deres spanske nasjon: Med en utbyttende logikk utnytter de Katalonias innsats og talent – som er avgjørende for deres lag – uten å ville akseptere vårt ønske om å delta internasjonalt. Og de anvender den samme koloniale, utbyttende logikken på alle områder, blant annet på det økonomiske området. Vi kunne bekrefte dette den 17. juli da statens investeringer for 2025 ble offentliggjort. Ved et raskt blikk ser vi at Katalonia (som utgjør 16,5 % av statens befolkning og står for 19 % av BNP) mottok 8,6 % av statens investeringer, mens Madrid-regionen, med tilsvarende befolknings- og produksjonstall (14,4 % av befolkningen og 20 % av BNP), har mottatt 20,9 % av statens investeringer.
Med andre ord har hver innbygger i Madrid mottatt 2,7 ganger mer statlige investeringer enn hver innbygger i Katalonia! Det er en uberettiget skjevhet mellom to områder som er sammenlignbare når det gjelder velstand og produktivitet. Vi sammenligner ikke Katalonia med andre fattigere eller mer trengende områder som kanskje mottar mer penger for å forsøke å kompensere for ulikhet. Sammenligningen med Madrid gjør det helt klart at Katalonia lider under en kolonial behandling, selv om man prøver å skjule det!
Det er klart at Katalonia, så lenge det er en del av Spania, aldri vil kunne ha landslag som representerer oss internasjonalt. Den eneste veien fremover, også i denne saken, vil være å bli en egen stat, og først da vil vi kunne konkurrere med vårt eget landslag, akkurat som alle andre nasjoner med egen stat.
Utover idretten er faktum at Katalonia ikke ønsker å tilhøre Spania mot sin vilje. Vi fortjener å utøve våre politiske rettigheter på en suveren måte, og vi vil fortsette å kjempe til vi oppnår dette.
