Norge har i årtier bygd opp en av verdens mest verdifulle naturressurser – fra vannkraft til mineraler. Men mye av kontrollen over disse ressursene har i praksis sneket seg ut av landet, og havnet i hender på utenlandske investorer med én ting i sikte: profitt, ikke fellesskapets interesser.
Av: Marius Reikerås, menneskerettjurist.
Nylig kom Borgarting lagmannsrett frem til at dumping av gruveavfall fra gruveselskapet, Nordic Mining, i Førdefjorden, er ulovlig. Det samme har EFTA-DOMSTOLEN kommet frem til. Og i oktober 2021 kom Høyesterett – i storkammer- til at vindkrafta på Fosen bryter med urfolkets menneskeretter.
Men visste du at miljødeleggelsene i stor grad er kontrollert av den utenlandske storkapitalen? La meg forklare kort:
Fosen Vind – vindkraftens utenlandske kontroll- 40 % av Fosen Vind eies via Nordic Wind Power DA, hvor Energy Infrastructure Partners (Luxembourg) og BKW Energy AG (Sveits) dominerer.
Tysk kommune-eid kapital gjennom Stadtwerke München har også en betydelig eierandel. Resultatet? Norsk natur og strøm fra Fosen Vind tilfaller i stor grad utenlandske kapitalinteresser, mens norske borgere må betale for konsekvensene – både miljømessig og økonomisk.
Nordic Mining – gruvekapital med utenlandsk avtrykk. Selskapet har flere store internasjonale aksjonærer, inkludert Iwatani Corporation (Japan) og Morgan Stanley (USA). Disse investorene høster gevinst fra norske mineraler, mens beslutninger som påvirker miljø, arbeidsplasser og lokalsamfunn tas med utenlandsk avkastning som høyeste prioritet.
Norske småaksjonærer og fellesskapet får ofte minimal innflytelse, mens risiko og miljøkonsekvenser bæres av lokalsamfunnene.
Norsk natur og strategiske ressurser blir i realiteten kapital som tikker av til utlandet. Politisk kontroll og regulering utfordres, når majoritetseiere sitter utenfor Norges grenser.
Risikoen for kortsiktige beslutninger, fokus på profitt framfor bærekraft og nasjonal interesse, øker.
Det er ikke bare snakk om investeringer. Det er snakk om demokratisk kontroll og nasjonal suverenitet. Når vi lar utenlandske kapitalinteresser styre store deler av norsk vannkraft og mineralindustri, risikerer vi å selge både natur og fremtid til høyestbydende utenfor landets grenser.
Du er herved advart.