Jeg så på NRK Nordland at ærfuglbestanden minker betraktelig i Saltstrømmen og det var båttrafikken som var årsaken. Min slekt kommer fra øyene på sær på Helgeland.
Av Inge Terjan, Kristiansand.
En av øyene Hortavær var på det meste bebodd med over 150 mennesker. Hær var det livlig båttrafikk uten at ærfuggel bestanden minket. Det var det lokale navnet på denne fuglen.
Fleste av de la vekt på å hekke nærmest mulig husene og menneskene. Dette er opphavet til sanking av æderdun som var en viktig bidrag til økonomien. Øyboerene la vekt på å beskytte ea. Eas verste fiende var stormåkene.
Stormåkene hekket vanligvis på noen øyer utenfor Hortavær, lengst mulig borte fra mennesker som hold nede bestanden, ved å ta eggene og skyte dem om de kom for nære. Da jeg var barn, var det store flokker av ærful, åde i Brønnøysund og utover øyene. Flokkene er svært redusert nå. Men stormåsen er tilbake. Konklusjon er at de ikke er menneskelig aktivitet som er årsaken til at det er få ærful igjen i Saltstrømmen.
Det er snarere stormåse som røver egg og spiser ungene. I tillegg er det mink.
