LESERINNLEGG: Hva er det med FrP og fotobokser?

fartsgrense

På 1970-tallet sammenlignet Anders Lange bilbeltepåbud med påbud om ullunderbukse om vinteren. Langes uttalelse var rettet mot ett av de viktigste trafikksikkerhetstiltakene verden har sett. Nå er det fotoboksene de vil til livs.

Av Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.

I Bodøposten 17. februar langer hans etterfølgere ut mot nok et billig og effektivt trafikksikkerhetstiltak, nemlig fotoboksene. Der hevder tre FrP-politikere fra Transport og kommunikasjonskomiteen at trafikksikkerhet er viktigere enn fotobokser. Dette synes vi er et merkelig utsagn; hva betyr det egentlig? 

Representantene skriver at utbygging av møtefrie veier, bedre veivedlikehold, god trafikkopplæring og modernisering av bilparken har gitt et solid bidrag til den svært positive utviklingen vi har sett i Norge de senere årene. Vi er enig i at disse faktorene er viktige, og vi vil gi ros til FrP for at de har har bidratt til at Norge har satset mer på veiutbygging enn tidligere. Likevel dekker ikke dette hele sannheten. Fart er en av de viktigste forklaringene til trafikkulykker. Farten påvirker både antall ulykker og hvor alvorlige de blir. At fart er medvirkende faktor i 41% av de alvorligste ulykkene, er ikke noe å synse om, det er grundig dokumentert. Derfor er kontroll og overvåking av fart et effektivt tiltak og helt avgjørende for å nå de nasjonale målene om å halvere antall drepte og hardt skadde fram til 2030.

Les også:  To av tre nordmenn vil på norgesferie i sommer

Utviklingen viser at bilistene i større grad enn tidligere overholder fartsgrensene, men fortsatt er det 40 % som ikke gjør det. Hvis FrP-representantene mener at den norske bilføreren oppfører seg svært godt i trafikken, er det bare å ta en prat med UP for å få lagt fram tall for fartsovertredelser i trafikken.

Verken fagetat eller trafikkforskere hevder at fotobokser og kontroller er det viktigste tiltaket for å øke trafikksikkerheten. Men det er ett av flere viktige tiltak. Kamerakontroll skal og kan ikke erstatte politiets innsats på veiene, men det er et supplement på de mest ulykkesutsatte strekningene. Både politikontroller og fotobokser har svært god effekt på fart og ulykker. Dessverre er det slik at frykten for å bli tatt, har betydning for hvordan vi oppfører oss. 

Fotobokser som måler gjennomsnittsfart mellom to fotobokser (strekningsmåling), brukes i dag kun på de strekninger der det er høy fart, stor risiko for ulykker og der det er vanskelig for politiet å ha fysiske kontroller. Dette er Trygg Trafikk helt enig i. Selv med trygge kjøretøy, god opplæring og god veistandard, velger likevel noen å bruke lange tuneller som racerbane. Både familie, venner og andre trafikanter, hilser strekningsmåling hjertelig velkommen på slike steder. 

Les også:  Politijakt etter promillekjører på Andenes

Et eksempel på at strekningsmåling virker, har vi i Akershus mellom Fet og Sørum på fylkesvei 170. Der var det mange alvorlige ulykker tidligere. I 2015 ble fotobokser med gjennomsnittsmåling satt opp etter at regjeringen ble instruert av Stortinget til å godkjenne gjennomsnittsmåling på strekninger anbefalt av Vegdirektoratet. Etterpå har ingen omkommet eller blitt hardt skadd der.

Representantene fra FrP hevder at Sverige har en restriktiv bruk av fotobokser. Det er positivt feil. Sverige har over 1600 fotobokser, noe som er mer enn fem ganger så mange som i Norge. I Norge har vi til sammenlikning 272 fotobokser og 29 gjennomsnittsmålinger. Svenskene har, som mange land i Europa, også redusert fartsgrensene de senere år fordi de har opplevd en økning i alvorlige ulykker på grunn av høy fart.

Vi er for nullvisjonen, sier representantene fra FrP, og alle gode krefter bør samles om de grepene i trafikksikkerhetsarbeidet som gir best effekt. Få tiltak er så effektive og billige i drift som fotobokser og strekningsmåling. Dette er ikke «kontroversielle symboler» som forfatterne hevder, men et tiltak det er stor faglig og politisk enighet om både i Norge og i verden for øvrig. Fotobokser virker, de reduserer antall hardt skadde og drepte med inntil 50 prosent.

Les også:  NAF vil ha ekstra innsats på rasteplass-renhold

Å støtte en slik visjon uten samtidig å ville bruke de mest effektive tiltakene som får folk til å holde fartsgrensene, virker lite troverdig.

I 2019 omkom 108 mennesker i trafikken. Vi har langt igjen. Derfor må vi ta i bruk alle tiltak, også de som i noen grad begrenser den enkeltes frihet.

Trygg Trafikk har stor tiltro til at ny kjøretøyteknologi vil redusere ulykkene. Vi er også for utbygging av et sikkert og moderne veinett som tåler høyere fart. Med et begrenset veibudsjett, vil dette ta tid. Mens vi venter på ny teknologi og bedre veistandard, må vi ta i bruk de tiltakene som vi vet virker med en gang.

Det blir ikke troverdig når politikere ikke vil ta i bruk effektive virkemidler som er grundig dokumentert. Trafikksikkerhetstiltak er som medisin; paracet virker ikke mot alt. Ulike problemer krever ulike løsninger. Fotobokser demper farten og forebygger de alvorligste ulykkene.

Hvis det er slik som FrP-representantene sier, at de aller fleste bilistene er aktpågivende og oppfører seg svært godt i trafikken, hvorfor denne allergien mot fotobokser? Så lenge vi holder fartsgrensene, er det jo ingen risiko for bøter. 

Å si at trafikksikkerhet er viktigere enn fotobokser er som å si at folkehelse er viktigere enn vaksine.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.