Bursdagsfeiring er et gledelig høydepunkt for de aller fleste, men ingen selvfølge for et barn som ikke blir gitt tilstrekkelige forutsetninger for å leve et godt liv. 8. januar 2021 er det 30 år siden Norge skrev under FNs barnekonvensjon – også kalt barnas grunnlov. Den forplikter oss til å gi alle barn og unge en trygg og god oppvekst, uansett hvem de er og hvor de bor.
Av Helene Kløcker, rådgiver fag- og tiltaksutvikling, Stine Sofies Stiftelse og Malin Albrechtsen van der Hagen, juridisk rådgiver, Stine Sofies Stiftelse.
Artikkel 39, Barns rett til rehabilitering og reintegrering i samfunnet etter å ha blitt utsatt for vold eller overgrep, skal sikre at barn får støtte og hjelp til å få et godt liv etter det vonde. Politikerne har et ansvar for at det skjer, men likevel ser vi at det offentlige stadig kommer til kort. Barna får ikke den hjelpen de trenger og har krav på.
Vi har spurt barna, deres omsorgspersoner og fagpersonene om hva som står i veien for at volds- og overgrepsutsatte barn skal få oppfylt sine rettigheter om en god hverdag etter det vonde. Svarene er tydelige: Mange kommuner gir et for dårlig oppfølgingstilbud, den individuelle tilretteleggingen for å ha det bra hjemme, på skolen og på fritiden er for svak, og de gis i for liten grad eierskap og medvirkning til egne saker og planer. I tillegg ser vi stadig at kunnskapen om barns rettigheter og om barnekonvensjonens artikkel 39 er for dårlig i store deler av hjelpeapparatet. Vi vet at det ikke handler om vond vilje, men det gjør ikke problemet noe mindre. Ansvar skyves mellom tjenester, informasjonen glipper og det mangler helhet og koordinering på tvers. Tiden og ressursene er knappe – men det hjelper lite for de barna og familiene som sliter.
I anledning 30-årsdagen til barnekonvensjonen har vi derfor følgende ønskeliste:
1. Vi ønsker oss at alle – fra nasjonale politikere til barna selv og de som jobber i hjelpeapparatet ute i kommunene – får en grundig opplæring i barnekonvensjonen og særlig artikkel 39.
2. Vi ønsker oss tydeligere regler og en definert minstestandard for samarbeid og samhandling, både på systemnivå og i enkeltsaker. Hvor god oppfølgingen skal ikke avhenge av hvor i landet du bor.
3. Vi ønsker oss en dedikert person i hver kommune, som har ansvar for at voldsutsatte barn og deres nærmeste får den støtten og hjelpen de trenger. Noen må være et stabilt bindeledd når familiene trenger det.
Norge har kommet langt siden vi skrev under på FNs barnekonvensjon for 30 år siden. Det er på sin plass å gratulere med dagen til barnas grunnlov, men fremdeles må vi gjøre det med forbehold for de barna som ikke får den hjelpen og støtten de trenger etter å ha blitt utsatt for vold og overgrep.
