Ordet bank kommer av det italienske banco eller banca, som siktes til bordet eller benken der de italienske pengevekslere drev sin virksomhet. Ordet kan derfor oversettes til pengeveksler disk.
Av: Samfunnsviter Dagrunn Grønbech. Kvinneuniversitetet i Norden.
Den norske versjonen kommer fra det tyske Bank, hvor noen står foran og bak en skranke. Dette møbelet er altså ikke en sitteplass der en sitter som på lik linje.
I vår språkbruk kan ordet benk assosieres til mange ulike substantiv og sammenhenger. I rettsapparatet snakker en om tiltalebenk og forsvarsbenk. Som verb finnes ordet å få bank, ensbetydende med å få juling. Som barn ertet vi med at: «Sladderhank skal sjøl ha bank».
Å eie en benk er gjerne knyttet til noe fornemt og klassedelt. Til eksempel var hagebenk ikke i allemannseie før inn mot 1970-årene. I tida med de store handelshusene, snakker vi også om dobenken, som et avtrede før bad og vaskerom ble vanlig i alle norske husstander. Her var det ikke uvanlig at sjølfolket hadde eget do og at arbeidsfolket måtte benytte avtreder med flere do-seter etter hverandre, på en og samme dobenk. Kjøkkenbenken skulle en aldri sette seg på. Den var til oppbevaring av kjøkkenutstyr for husmora, og den var hennes arbeidsbenk, som i dag ideelt sett brukes av hele familien. I kjøkkenet kunne hushjelpa benke seg foran kjøkkenbenken og vertskapet kunne benke seg rundt spisebordet.
Benk kan også være noe høytidelig, som i kirken. Her sitter menigheten i benkerader og lytter til preken for ettertanker. Ordet benk benyttes også om å sette seg på skolebenken, for å lytte til lærerens forelesninger og råd. Stortingsbenken viser til noe høytidelig, ladet med makt og respekt, som et opphøyet talerør.
Parkbenker er steder for å møtes, samtale eller bare for å hvile seg. Røde Kors har den røde benken for å treffes og snakkes, tenkt som demper av ensomhetsfølelsen. Benk er altså en møteplass for å bli sett, et sted for en pust i bakken og som noe avventende. Kanskje passerer det noen kjente å si hei til.
Mange hederskvinner i Bodø har opp gjennom årene arbeidet for å trygge befolkningens helse og levekår. Dette dreide seg om å bedre levestandarden for barn og kvinner, da disse før 1950-årene, ofte falt utenfor en politikk styrt av menn. I framveksten av velferdsstaten etter siste verdenskrigen 1940-45, kunne en på statlig nivå realisere ordninger som framstående kvinner hadde kjempet for siden kvinner fikk stemmerett i 1913, med Gina Krog som frontfigur. Katti Anker Møller var en pådriver i sykdomsbekjempelsen for sikring av folkehelsen. Fredrikke Marie Qvam som var med å stifte Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) i 1896, kontaktet Hildur Rørdam som samme året stiftet NKS-forening i Bodø.
Foregangskvinners velferdsarbeid utgjorde en pionerinnsats for både likeverd og likestilling. I et samfunn med store klasseskiller og fattigdom, var det viktig å heve levestandarden for arbeiderklassefamilier. Fattigfolket sto uten sikkerhetsnett i forhold til arbeidsavtaler som oppsigelsesvern, lønnsavtaler, syke-og trygderettigheter. En rekke kvinner i Bodø har i løpet av 1900-tallet deltatt i et nasjonalt dugnadsarbeid, både gjennom sanitetsforeninger, sykepleie, utdanning og kultur. Gjennom 12 framstående kvinner har Hederskvinner Bodø presentert et utvalg kvinner som i Bodø og omegn har lagt fundamentet for både landbruk, matsikring, danseskole, musikk og foto, husflid, helse og som foregangskvinner i politikken. Disse kvinnene er lite kjent og synlig både i folks bevissthet og i bybildet. Hederskvinner Bodø foreslår derfor å plassere Hedersbenker for de glemte kvinnepionerene på ulike steder kvinnene kan assosieres til. Dette er et spenstig benkeforslag, for å synliggjøre og å ære kvinner som blant annet Hildur Rørdam, som var den første kvinne i Bodø kommunestyre på begynnelsen av 1900-tallet. Hedersbenken med plakett for presentasjon av den enkelte kvinne vil formidle byens kvinnehistorie både gjennom byvandring, generasjonsmøter og for tilreisende og turister.
Forslag om å plassere Hedersbenker i bybildet, rettes til byens administrasjon og de folkevalgte for å ta ansvaret for at disse 12 kvinnene i Bodø får hver sin hedersbenk. Slik kan vi andre bli påminnet om vår bys historie. Her kan vi sette oss ned mens vi tenker over at det meste i livet ikke kommer av seg selv. Undrer du på hvem kvinnen på navneplata er, så kan du ta en titt på nettstedet Hederskvinner.no hvor du finner dem avbildet og beskrevet. Så enkelt kan en formidle en del av vår lokalhistorie, som er en viktig del av Norgeshistorien.
Når Rådhusplassen nå skal gjøres grønnere, kan her gis plass til flere benker i ulike farger som også vil lyse opp i Solparken. I Glasshuset etterlater fraværet av benker et tydelig tomrom.
Foto: Dagrunn Grønbech
