Norske medier kom nettopp med en gladnyhet fra Midtøsten. Terroristorganisasjonene Fatah og Hamas er blitt enige om å holde valg. Vi hørte den samme gladnyheten i fjor mens Regjeringen hyllet PLO-leder Mahmoud Abbas med statsbesøk og audiens på slottet.
Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme.
Blant de årlige gladnyhetene fra disse organisasjonene finner vi også hyppige erklæringer om forsoning. Det er 15 år siden Mahmoud Abbas ble valgt som leder for selvstyremyndighetene for en fireårsperiode, så det kan snart være på tide med et gjenvalg.
Mer seriøst virket det da mediene forleden kunne fortelle at De palestinske selvstyremyndighetene under ledelse av Mahmoud Abbas fremdeles praktiserer ordningen med å utbetale lønn (også kalt pensjon) til dømte og fengslede terrorister, samt at ingenting er gjort for å trykke nye skolebøker til erstatning for de gamle som forherliger martyrdød og lærer arabiske barn å hate jøder og å elske terrorister. Det var et løfte utenriksministeren fikk sammen med løftet om nye valg og som hun trøstet Stortinget med i fjor.
Stortinget trodde på løftene og bevilget i alt 615,9 millioner til utenriksministerens mange gode formål i de selvstyrte områdene. Bestyrtelsen var derfor stor da representanter som hadde vært med på denne og alle de andre store bevilgningene til PLO-regimet, enda en gang ble forelagt bevis for at pengene fremdeles dekker terrorlønn og antisemittisk propaganda for skolebarna. Lederen for Israels Venner på Stortinget, Hans Fredrik Grøvan, og SVs palestinavenn, Petter Eide, reagerte sterkt på nyheten. «Dette er alvorlig. Vi aksepterer ikke at bistandsmidler går til vold eller terror. Det gjelder både her og i saken om palestinsk skolepensum,» sa stortingsrepresentant Petter Eide til bladet Dagen.
Men var dette strengt tatt en nyhet for Stortinget? Vi har ikke tall på alle de gangene vi har gjort Stortinget oppmerksom på disse forholdene. Det begynte for 16 år siden da vi fikk representanten Elsa Skarbøvik til å ta problemet opp fra Stortingets talerstol, og Høyres Bjørn Hernæs til å reise krav om forbedring i PLO/PAs skolebøker. I alle de årene som er gått har Stortinget blitt jevnlig oppdatert om Utenriksdepartementets fortsatte finansiering av terror og hatefulle skolebøker.
Det er ingen nyhet, og utenriksministerens viderebrakte forsikringer om bot og bedring har ingen sannhetsverdi. Hun vet etter mange års erfaring at det rett og slett ikke er mulig å skille fra hverandre alle de milliardene hun årlig samler inn til PLO-regimet. Hva norske og alle andre lands penger går til når de er samlet i PLOs kasse, vet de best som er ofre for terrorismen som finansieres gjennom giverlandsgruppen AHLC som den norske utenriksministeren leder.
Skal man vurdere hva dette norskfinansierte regimet bruker pengene til, må man henvende seg til dem direkte og lese og høre hva de selv sier om dette til sine egne. Det låter annerledes enn de festtalene man får høre under bankettene i Regjeringens representasjonsbolig. På selvstyremyndighetenes egen fjernsynskanal kunne man nylig høre hva «forsoningen» mellom Fatah og Hamas går ut på: De palestinske selvstyremyndighetene forenes med Hamas og andre terror-organisasjoner for å fornye terrorstrategien.
Fatah skal med støtte fra Abbas samarbeide med Hamas om «væpna kamp». Lederen for Hamas forteller at en felles komité skal «utvikle den folkelige motstanden som kan utvikle seg til en folkelig intifada.» Israel trues med at «kampen» vil eskalere fra fredelig til voldelig. Komitéens mål er å «gjenopprette den folkelige motstandskampens glorie og sette den i bevegelse mot å bli en omfattende folkelig intifada. Hamas-lederen understreker at Hamas ikke vil anerkjenne Israel, – det strategiske valget er «væpna kamp.» Revolusjonen og kampen skal fortsette frem til seier.
Det er dette som er «nyheten» fra De palestinske selvstyremyndighetene og som norske medier fremstiller som gladnyheter om forsoning og valg. De organisasjonene som utenriksministeren i nært samarbeid med EU og FN to ganger årlig samler inn milliardbeløp til, har aldri på noe tidspunkt frasagt seg sin rolle som militante terrorist-organisasjoner hvis hovedmål er å ødelegge den jødiske staten Israel.
Både Regjeringen og Stortinget er vel kjent med hva de står overfor. Et av problemene deres er at de på 1990-tallet lot seg overtale til å spille rollen som «verge» for PLO-regimet som man den gang trodde skulle inngå en freds- og selvstyreavtale med Israel. Det skjedde ikke, og Norge sitter derfor i en selvlaget politisk felle som våre myndigheter ikke har mot til å komme seg ut av.
Et annet problem er at Norge i mellomtiden har sluttet seg til EUs håpløse Midtøsten-politikk som var en følge av at EEC-landene under oljekrisen på 1970-tallet lot seg bevege til å støtte PLO mot Israel. EU sitter fremdeles i den gamle politiske fella hvor de frykter fornyet terror. For folk flest i Norge er det store spørsmålet ikke hvorvidt vi sammen med EU står som hovedsponsor for terrorister, men om våre myndigheter noen gang vil fatte mot til å avslutte den uverdige rollen som nyttig idiot.