Leder i unge sentrum, Simen Bondevik, hadde nylig et debattinnlegg i Nettavisen.no som oppmuntrer til et tilsvar. Innlegget åpnes bombastisk med «Stadig flere tar til orde for en kontrollert utfasing av norsk olje- og gassindustri.» Er det stadig flere som virkelig tar til orde for dette? Kan Bondevik vise til grunnlag for denne påstand?
Av: Reinert Skadsem, Demokratene Oslo.
Bondevik påstår også at Norge trenger en «Green Deal»! som må forstås som en norsk «grønn» utgave av USA’s sin «New Deal» fra trettiårene. De lærde strides fortsatt om «New Deal» var en suksess, men det strides ikke om at dette var betydelig mer offentlig inngripen i økonomien. I Norge i dag står allerede offentlig sektor for to av tre kroner i norsk økonomi. Bondevik vil altså øke denne andelen betraktelig. Da er vi ikke langt unna ren planøkonomi ala Sovjetunionen som en god del nordmenn minnes om som noe som ikke er bra for hverken mennesker eller natur.
Bondevik støtter åpent planen «Green New Deal» til det amerikanske kongressmedlemmet Alexandria Ocasio-Cortez forkortet og kjent som AOC. Planen om iverksatt ville ha kostet opptil 93 billioner dollar over 10 år. Eller 65.000 dollar pr. familie pr år. Over 3 ganger den eksisterende høye amerikanske statsgjelden. Effekten er beregnet til et sted mellom 0,083°F og 0,173°F iht. «klimavitenskapen». AOC påsto i 2019 at verden ville gå under om 12 år hvis man ikke klarte å redusere verdens menneskelige CO2 utslipp betraktelig og er også kjent for å dikte opp en historie om at hun var i livsfare i kongressen når demonstranter entret kongressen selv om hun var i et helt annet bygg. Dette er et menneske Bondevik tar seriøst.
Bondevik mener at Norge skal satse å en grønn omstilling ellers vil vi henge etter verden både økonomisk og miljømessig. Men hva er grønn omstilling egentlig? Og hvordan er det at Norge skal bli bedre økonomisk og miljømessig hvis vi bytter ut vår fremste inntektskilde med liten forurensing med subsidierte ikke fornybare vindmøller til havs? Uten en eneste konsekvensutredning om hva som skjer med dyreliv og miljø når man tettpakker norskekysten med vindmøller.
Bondevik ønsker storstilt satsning vindturbiner til havs for Norges del uten å nevne at dette kun kan realiseres med massive subsidier betalt av norske skattebetalere. Problemet med vindkraft er at det er fryktelig dyrt, ikke er lønnsomt og derfor må subsidieres for at større utbygginger skal realiseres, er ustabilt fordi vinden blåser bare av og til og «når den selv vil». Hvis vinden ikke blåser risikerer man «brown out» eller også «black out» fordi etterspørselen (forbruket) overstiger kapasiteten. Dvs at du som forbruker i verste fall ikke har strøm til oppvarming om vinteren når det er på det kaldeste. NVE påpeker også nettopp faren for dette i sin utredning «Norsk og Nordisk effektbalanse fram mot 2030». Når det gjelder karbonregnskapet, altså CO2, så krever de store vindmøllene bl.a. enormt med stål og betong for å bli bygget og utslippene er enorme før vindmøllene kommer i produksjon. som igjen krever massive subsidier som betales av deg som skattebetaler.
Bondevik: «Kunnskapen, teknologien og viljen til å utvikle nye grønne næringer i Norge er i aller høyeste grad til stede. Det som mangler er politisk vilje til å satse og investere.» Her sier Bondevik rett ut uten at han forstår det selv at det er så økonomisk lønnsomt med disse grønne næringene at de ikke kan klare seg uten statlige subsidier som skattebetalerne skal betale for. Da de ikke kan klare seg selv er det heller ikke en investering, men bare enda en «månelanding» med ikke-nedbrytbart søppel.
Hele planen til Bondevik er bare et sikkert steg i retning mot: «You will own nothing and be happy», men det er jo tross alt et av agenda 30 målene!
