Vårt lille Norge, som vil være så stort og godhjertet utad i den store verden. Vi ser likevel ikke farer som lurer bak buskene, eller hva som sjer i de lukkede rom i samfunnet vårt.
Av Olav Enge, politisk nestleder Norsk Folkerettsparti.
Vi som norske statsborgere og som er glade i vårt lille land må våkne fra vår dvale, om vi vil at det fortsatt skal være norsk.
Det er tid for å ta frem deler av historien om Norge og hvordan det gikk med oss den gang vi var blåøyde og trodde på det som ble sagt. Dette er historie som alle som ønsker å bo i Norge og å kalle seg norsk statsborger ta innover seg.
Vi kan starte rundt år 800, lenge før vi fikk statsminister og regjering i Norge. På den tiden var folk mere opptatt av hvem som var størst, sterkest og tøffest. Det skjedde saker og ting den gangen også. Man drev med sitt og var fornøyd med det, noe fattigdom og elendighet var det også den gang som nå.
Men ikke alle ønsket å leve i fattigdom, så mange fikk urolige føtter og det var da Vikingtiden virkelig satte fart og det strømmet folk fra Skandinavia ut i verden. De plyndret, handlet, kriget, oppdaget og erobret nytt land, bygde gårder og grunnla byer. Det blir som i dagens samfunn, men nå kaller de seg politiske flyktninger eller asylsøkere.
Det virker som at når Norges historie på godt og vondt har passert en viss tidsepoke så blir den glemt. Mye er fortrengt og glemt fra den gang.
Fra år 1050 da Vikingtiden som etter historien skal være over, er vel spørsmålet om den faktisk var det? Nei, Vikingen i oss her på berget var nok ikke helt borte. Vikingen lå bare i dvale frem til 9. april 1940, da Norge ble okkupert av tyske styrker frem til frigjøringen 8. mai 1945.
I de 5 år og 29 dager var ikke hverdagen til det norske folk særlig annerledes enn i dag. Den gangen fikk ikke nordmenn lov av tyskerne å ha ryggsekker, de ble inndrevet av tyskerne fra 20. oktober 1941. Offentlig dans ble forbudt fra 4. oktober 1941, duer og brevduehold ble nøye beskrevet i forordning av 1. mai 1941, røde nisseluer var populære i bruk, men ble raskt betraktet som symbol på samhold og politisk motstand mot okkupasjonen. Hunder med skulderhøyde på minst 40 cm ble underlagt en detaljert forordning 8. mars 1944, i 1941 kom forordningen om at radioene skulle samles inn. Forbudet mot politiske partier i Norge kom 26. september 1940 med unntak av NS.
I 1940 måtte det norske folk ta nisselua i hånden og bøyde seg i støvet og innse at Norge var blitt okkupert av den tyske rikskansleren og hans undersåtter. Det var like farlig den gang å ytre sin mening som det er i dag. Forskjellen fra den gang til i dag er at Norge har tatt imot asylsøkere, men vi må nok, nok engang innse at vi står med nisselua i hånden og akseptere at de ikke har den samme respekt for Norge som vi har. Vi må passe oss for ikke å si hva vi mener og tenker, for da fremstår vi som rasehatere og det kan ende med opptøyer og demonstrasjoner som kan føre til terror mot vårt lille land. Det skal sies at vi ikke har samme kultur eller religion, men vi er mennesker som bør kunne leve sammen uten større problemer.
Etter 8. mai 1945 gikk på nytt Vikingen i dvale, siden det da var blitt fred i Norge og ingenting å bekymre seg for lengere.
Etter hvert kom arbeidsinnvandringen til Norge. Fra tidlig 1960-tallet og frem til innvandringsstoppen i 1975 kom det arbeidsinnvandrere fra Sørøst-Europa, Jugoslavia, Tyrkia og Pakistan.
Siden det var stopp av arbeidsinnvandring, fikk de navnet familieinnvandrere og asylsøkere på 1980- og 1990-tallet.
I løpet av ettersommeren 2015 var det en kraftig økning i antall asylsøkere som kom til Norge, særlig med bakgrunn fra Syria og Afghanistan. Det totale antallet asylsøkere i 2015 var 31.145.
Ikke siden krigene på Balkan på 1990-tallet hadde tilstrømningen vært større. Fra årsskiftet 2015–2016 ble antallet derimot dramatisk redusert. I løpet av hele 2016 kom det bare 3.460 asylsøkere. Den kraftige nedgangen skyldes i hovedsak strengere grensekontroll i våre naboland og i resten av Europa. Toppåret for innvandringen til Norge var 2011, med 79.500 innvandringer. Siden da har innvandringen gått ned, og i 2018 var det 52.500 innvandringer til Norge.
Den norske regjering har nå valgt å hente hjem til Norge en terror siktet IS-kvinne med 2 barn, hvor ett av disse barna skal være antatt svært sykt. Denne IS-kvinnen valgte selv å vende Norge ryggen for å slutte seg til IS kalifatet. Hva med de andre IS-kvinnene og barna, skal regjeringen hente de også etter hvert?
Selvfølgelig skal vi hjelpe barna hjem, de har da ikke bedt om å bli født i det regime, men foreldrene til barna har reist frivillig, så de får ta sin straff der hvor de er.
Den terror siktede IS-kvinnen sier hun vil samarbeide med PST og ta sin straff, men det sitter noen IS- krigere allerede i norske fengseler og de kommer ut en vakker dag, hva skjer da?
Har den norske stat klart å snu de fra å være terrorister til å bli antiterrorister?
Nå er ikke alle som kommer eller er født med en annen etnisk bakgrunn en trussel for Norge, men hvor mange trengs det til for å lage en terrorhandling i Norge?
A.B.B eller Fjotolf Hansen som han nå heter er en norsk terrorist og massemorder. Han er gjerningsmannen bak de to terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Først var det et bombeangrep på regjeringskvartalet i Oslo som drepte åtte personer og knapt to timer etterpå var det en massakre med skytevåpen som kostet 69 mennesker livet på Utøya.
Spørmålet igjen er, hvor mange IS sympatisører eller terrorister trengs for å lage et nytt helvete i Norge? Den norske Vikingen må våkne fra sin dvale før det er for sent!
Regjeringen valgte å hjelpe en IS-kvinne hjem med et antatt sykt barn da det var det eneste riktige. Vi skal ikke se bort fra om vi ikke snart våkner, at sterke krefter kan komme til å ta over styringen i Norge.
Vi må påse at vi ikke får det samme utfallet i Europa som under 2. verdenskrig, der ca 6 millioner Jøder døde. Blir det en ny krig i Europa er det vi som blir Jødene, for vi er de vantro som ikke vender oss til Mekka og følger Koranen.
Nå må Norges befolkning stå opp og ta tilbake vårt lille land, vår norske kultur og vår norske kulturarv. For oss som måtte ønske å bo i dette lille landet, skal forholde oss til Norges Grunnlov og våre norske verdier.
