LESERINNLEGG: Er oppdrettsnæringen god på bunnen?

Akvaplan-niva

All næringsvirksomhet medfører påvirkning på naturen, også havbruk. For å hindre at belastningen fra havbruk ikke fører til varig miljøskade, har myndighetene pålagt næringen å gjennomføre systematiske miljøundersøkelser og rapportere resultatene fra disse til Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen.

Av Trude Borch og Kristine Steffensen, Akvaplan-niva.

De lovpålagte miljøundersøkelsene må gjennomføres av akkrediterte og uavhengige fagorganer. Akvaplan-niva er en av flere bedrifter som er akkreditert for å levere slike tjenester i Norge og våre erfarne feltfolk gjennomfører ukentlig prøvetaking på sjøanlegg fra Bergen i vest til Hammerfest i nord.

I miljøundersøkelsene overvåkes effekten av utslipp av organiske stoffer (avføring fra fisken og fôr-rester) og næringssalter. I løpet av en produksjonssyklus gjennomføres det undersøkelser under og rundt et anlegg hvor blant annet dyrelivet og sedimentet analyseres sensorisk (lukt, konsistens, farge, slam, gass) og kjemisk. Bunndyrene under et anlegg spiser av det organiske materialet fra produksjonen og fungerer gjennom dette som et renovasjonssystem. Men, dersom havbunnen tilføres mer organisk materiale enn det bunndyrene klarer å spise, kan det være fare for at man får en oppsamling av organiske materiale og dermed en redusert miljøtilstand.

Les også:  Regjeringen med tiltak for fiskere

De lovpålagte prøvene av bunnsedimentet hentes opp ved hjelp av en grabb. Ved B-undersøkelser foretas en sensorisk vurdering av sedimentet, måling av surhetsgrad (pH) m.m. og grov-identifisering i artsgruppe på stedet. Etter gjennomgang av prøvene gis lokaliteten en vurdering etter fire kategorier, meget god, god, dårlig og meget dårlig miljøtilstand. Ved det laveste nivået «meget dårlig» er det snakk om overbelastning av miljøet og myndighetene vil kunne sette i gang tiltak som krav om økt overvåking, redusert produksjon eller brakklegging. Ved C-undersøkelser siles bunnprøvene og dyrene fikseres før de sendes til laboratorium for identifisering og kvantifisering. Sedimentprøver sendes til kjemilab hvor de undersøkes for blant annet mengde organisk materiale, organisk karbon, nitrogen og kornfordeling. Hver stasjon får egen tilstandsklassifisering fra «meget god» til «meget dårlig». Dersom undersøkelsen viser vesentlig påvirkning av bunnforholdene vil myndighetene her, som ved B-undersøkelsen, sette i gang ulike tiltak.

C-undersøkelsen er mer omfattende enn B-undersøkelsen ved at den også innebærer prøvetaking utenfor anleggssonen ved hjelp av grabb og en sensor som måler vannets saltinnhold, oksygen og temperatur. Hensikten med dette er å vurdere utstrekningen av påvirkning fra anlegget. C-undersøkelsen undersøker som nevnt både bunnsedimentets kjemi og sammensetting av bunndyrsfauna. Det er krav om C-undersøkelse som del av forundersøkelsen som skal legges ved søknad om nye lokaliteter eller lokalitetsendringer. Ved dårlig miljøtilstand kan Fiskeridirektoratet også pålegge oppdrettsaktører å gjennomføre C-undersøkelser i driftsfasen.

Les også:  Salg og utlevering av Leca går som normalt

Produksjon av laks i sjø tar normalt ca. 14-18 måneder, og det er særlig det siste året belastningen er størst pga. økt biomasse i anleggene. Påvirkningen er som regel størst rett under merdene, og avtar med avstanden fra anlegget. Havstrøm, dybde og synkehastighet på fiskefôret påvirker hvor mye utslippene sprer seg i et sjøområde. I valg av lokalitet, som en kommune har allokert til oppdrettsformål, vil en oppdrettsaktør ønske å ta hensyn til de nevnte forholdene i et fjordsystem. Vi på Akvaplan-niva kan også modellere spredning av organisk materiale fra en lokalitet. Dette vil utgjøre et nyttig verktøy for oppdrettsaktørene i arbeidet med å avgjøre om en lokalitet er egnet for fiskeproduksjon uten at det oppstår negativ miljøbelastning. I tillegg til strømkartlegging har stadig bedre kartlegging av de topografiske bunnforholdene langs kysten gitt myndigheter og oppdrettsaktører et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne tilpasse produksjon og driftsmåte til en lokalitets bæreevne. 

Les også:  Kina åpner for import av fiskemel og fiskeolje

I Norge gjennomføres det årlig miljøundersøkelser på ca. 500 oppdrettsanlegg i sjø. Ved Akvaplan-niva gjennomfører vi årlig over 100 undersøkelser for ulike oppdrettsaktører. B- og C-undersøkelsene som har vært gjennomført i Norge de siste 10 årene viser at 90 % av anleggene har meget god eller god miljøstandard (Kilde: Barentswatch). Dette til tross for at produksjonen er doblet i perioden. Vi på Akvaplan-niva er stolte over å kunne bidra til at norsk oppdrettsnæring ikke skal gi varig skade på vår bunnfauna. I dette arbeidet følger vi ikke bare norske standarder, vi bidrar også til å forbedre disse standardene. I tillegg arbeider vi gjennom forskning med innspill til overvåking av andre typer belastninger fra havbruk, sist gjennom vår anbefaling tilknyttet bruk av lusemidler for å unngå skadelige effekter på det marine miljø. Gjennom dette går vår forskning og rådgivning hånd i hånd og vi bidrar til forskningsbasert rådgivning og miljøovervåking for en bærekraftig matproduksjon.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Fiskeribladet. 

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.