Ærlig talt, Vedum. Nu må du dra hodet ut av Oslo-bobla. Om så bare for et øyeblikk, hvis det skulle bli for ubehagelig i lengden. Her, utenfor bobla, finnes det en virkelighet du åpenbart har mistet kontakt med.
Av: Daniel Bjarmann-Simonsen, Regiondirektør NHO Nordland.
Politikken for utvikling av hele landet vårt kan ikke formes av lemfeldige skattesjokk og lettvint retorikk, totalt frakoblet fra virkeligheten langs kysten. I din iver etter å ta de så kalt rike, har du gått deg fullstendig vill i blodtåka, og glemt at landet består av mer enn disse få personene du er så besatt på å ta.
Når store spørsmål om landet og fellesskapets fremtid skal diskuteres, er det rett og slett helt krise at du som finansminister ikke har mer innsikt i hvordan landet er skrudd sammen, og kaster om deg med skatteøkninger som kan knekke lokalt eide havbruksarbeidsplasser. Penger som jobber lokalt, skaper også arbeidsplasser og verdier lokalt – som gir skatteinngang nasjonalt.
Det er ikke byråkratene dine i Finansdepartementet som rustet opp hotellet på Rognan, bygger ny miljøhavn i Hadsel og ruster opp kaier langs kysten, bygger lakseslakteri på Arnøy, filetfabrikk i Steigen, lager grunnlag for ny barnehage på Tomma eller sikrer lekebutikken i Saltdal. Folkene dine i finansdepartementet skaper heller ikke arbeidsplassene som gjør at folk har en jobb og gå til langs kysten. Det er det lokale bedrifter og kommuner som gjør. Bedrifter som Edelfarm As, Ellingsen Seafood, Nordlaks, Eidsfjord sjøfarm, Nova Sea AS og mange flere. Og de gjør det best.
Det blir ikke lys i husan av at du tvinger bedrifter i små lokalsamfunn til å sende mer penger til Oslo. Lys i husan blir det når de lokale eierne kjøper tjenester lokalt, investerer i ny industri og nye arbeidsplasser som gir mer skatt til kommuner og fellesskap. Da blir det mer til deg og dine i Oslo, eller det nasjonale felleskapet om du vil. Pengene jobber best lokalt, det vet vi alt om. Livet langs kysten består av små og store bedrifter som skaper liv og lys i by og bygd. I Nordland er omtrent halvparten av havbruksbedriftene lokalt eid. Havbruksnæringen er den ene næringen.
En av få, som virkelig bidrar til å snu noen tunge negative utviklingstrender som ingen politikk har evnet å gjøre noe med i etterkrigstiden. En landsdel som har gått fra «subsidiert» utkant til økonomisk motor for nasjonen, trenger ikke avlat fra hovedstaden, men lov til å skape mer. Det begynner med at myndighetene faktisk ser landet for mer enn de så kalte «superrike». Grunnstammen utgjør de små og store samfunnsbyggerne som holder liv i lokalsamfunn.
Alle skal bidra til fellesskapet, slik at vi kan bygge og trygge velferden vår. I hele landet. Det er en norsk «naturlov.» De med sterkest rygg må naturligvis bidra mest. Det skulle bare mangle. Slik er det i dag. Slik skal det være i morgen også. Spørsmålet er måten vi gjør det på. For knapt to år siden begynte havbruksbedriftene å betale en produksjonsavgift til kommunene og staten. Denne har bidratt kjempepositivt til slunkne kommunekasser. Dette var et godt kompromiss som ikke tapper bedriftene for mye, samtidig som de bidrar enda mer til fellesskapet lokalt og nasjonalt. Over natten sender du nå en sjokkregning på tross av det du skriver i regjeringserklæringen, på side 9: «Føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet…»
Det er absolutt ingenting som er forutsigbart ved dette anslaget mot kyst-Norge. Nei, ta kaffekoppen fatt att og fly ut til hele landet og lytt nøye. Når du kommer tilbake til Oslo, lar du makuleringsmaskinen jobbe seg god og varm.
Leserinnlegget ble først publisert på Facebook.
