LESERINNLEGG: Derfor må det satses på bredbånd nå

telenor norge

I det norske forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslås et kutt på 136 millioner kroner til bygging av bredbånd, målt mot 2020. Dette vil gå ut over både innbyggere, bedrifter, entreprenører og vår felles digitale fremtid. De som rammes hardest er distriktene. Telenor vil oppfordre politikerne til å være ambisiøse i bredbåndssatsingen, og ikke la Norge sakke akterut i digitaliseringen.

Av Petter-Børre Furberg, administrerende direktør Telenor Norge.

Norske myndigheter har en historisk mulighet til både å løfte bredbåndsdekningen i distriktene og å bygge ned det digitale klasseskillet som har fått utvikle seg. Et løft i bredbåndsinvesteringene nå vil skape ringvirkninger lokalt og nasjonalt, og det vil legge grunnlaget for et fulldigitalisert samfunn.

Vi står midt i en pandemi som viser hvor kritisk nettilgang er. Våre naboer i Sverige bevilger nå 1,6 milliarder svenske kroner til bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er lønnsomt å bygge ut. Dette er en åttedobling av støtten svenske myndigheter planla før pandemien, og sier noe om hvor viktig bredbånd til alle er. Det er også en god påminnelse om at et taktskifte er mulig.

I det norske forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslås derimot et kutt på 136 millioner kroner til bygging av bredbånd, målt mot 2020. Dette vil gå ut over både innbyggere, bedrifter, entreprenører og vår felles digitale fremtid. De som rammes hardest er distriktene. Telenor vil oppfordre politikerne til å følge Sveriges eksempel, og ikke la Norge sakke akterut i digitaliseringen.

Les også:  Kjente norske forfattere bak strømme-utgaver av kjente folkeeventyr

Her er seks grunner til at Norge bør øke tempoet i bredbåndsutviklingen.

Livskraftige lokalsamfunn
Bredbånd er avgjørende for at hverdagen skal gå rundt for folk i hele landet. Med koronakrisen har en hverdag hvor man må delta på jobb og skole digitalt kommet raskere enn forventet. Utbyttet av skolegang og arbeidsdag må ikke få være avhengig av hvor i landet man bor. 

Med god nettilgang gir digital kommunikasjon oss mulighet til å bo lengre fra utdanningsinstitusjoner, og drive store virksomheter hjemmefra. For å kunne fullt utnytte mulighetene for digital kommunikasjon, må forskjellene i nettilgang mellom byene og distriktene utjevnes.

Redusere digitale ulikheter
Vi opplever at pågangen fra kommunene på tilskuddsprosjekter er blitt vesentlig større det siste året. Kommunene har høy bevissthet og god kunnskap rundt hvor det trengs utbygging. Mye av det som gjenstår er dyrere prosjekter, og en del kommuner har dessverre problemer med å stille til veie den lokale finansieringen som er nødvendig. 

Hvis staten påtar seg en større andel av den offentlige finansieringen i tilskuddsprosjekter, vil flere utbygginger kunne bli gjennomført, og mindre ressurssterke kommuner kan få en reell sjanse til å digitaliseres. 

Vi ser frem til at regjeringen skal legge frem et lovforslag om rett til grunnleggende bredbånd på steder hvor en selv med dagens tilskuddsordning ikke klarer å finansiere utbygging. I dag finnes det ikke noen støtteordning for denne kategorien i Norge. 

Les også:  Slik oppfører norske single seg når de dater på nettet

Pandemien har vist oss at bredbånd er absolutt nødvendighet for å holde hjulene i gang både for skoleungdom og arbeidsliv. Nå er det en mulighet for politikerne våre til å sette en frist for når alle skal være på nett. Det er fullt mulig å få det til på to til tre år, men det krever politisk vilje og et løft i bredbåndsstøtten fra staten.

Sikrer innovasjon
Den digitale utviklingen har aldri gått raskere. Å bremse hastigheten på bredbåndsutbyggingen vil også skape digitalt utenforskap i etableringen av ny teknologi, som trådløst bredbånd over 4G- og 5G-nettet og nye IoT-løsninger. 

Dette er teknologi som er nyttig for digitalisering av en rekke offentlige tjenester, for eksempel helse og renovasjon. Og også i mange næringer som for eksempel landbruket.

Realisere inntekter og besparelser
Kommuner over hele landet har fått mange uforutsette kostnader på grunn av koronatiltak. Vi kjenner flere som har satt planlagte infrastrukturprosjekter på vent. 

Dette skaper en negativ spiral der kommunene ikke får realisert vekstpotensialet fra digitalisering av kommunale tjenester, og skatteinntekter fra lokale arbeidsplasser. 

Les også:  LESERINNLEGG: Berit Ås tildelt Folkets fredspris 2020

Med ekstra støtte kan disse prosjektene likevel realiseres, og skape fremtidige besparelser og inntekter for kommunen.

Øke sysselsetting
Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO, har beregnet at regjeringens budsjettforslag vil bety en sysselsettingsnedgang, sammenlignet med 2020 på ca. 240 årsverk knyttet til bygg- og anleggssektoren. 

Hvis støtten derimot hadde vært økt til 650 mill. fra 2020-nivå ville det ha skapt 407 flere årsverk, og totalt om lag 1083 årsverk, ifølge Abelia. Ifølge Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg forventer halvparten av bedriftene færre ordrer neste år. 

Støtte til flere bredbåndsprosjekter vil bidra til viktige arbeidsplasser i distrikts-Norge. Med krisepakkene skalerte leverandørene opp arbeidet og fikk fart på fiberutbygging. Realiseres budsjettforslaget for 2021, må de altså justere dette ned igjen til nivået før korona-utbruddet.

Smi mens jernet er varmt
Vi i Telenor, og en lang rekke andre aktører i markedet, har rigget oss opp for å engasjere entreprenører for å bygge ut infrastruktur i hele landet. Den oppbygde kapasiteten gjør det enklere og mer effektivt å bygge ut, og vi vil oppfordre regjeringen til å “smi mens jernet er varmt”. 

Telenor investerer over fem milliarder i året på å bygge ut nettverket i Norge, og er rede til å ta vår del av dugnaden sammen med kommuner og fylkeskommuner, også der hvor det ikke er kommersielt lønnsomt.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.