Det har vært en opphetet debatt omkring EUs energi-union ACER og om Norge skal være med eller ikke. Det har vært lite informasjon om emnet, frontene har likevel vært ganske steile og meningene sterke.
Selv om meningene har vært mange har folk flest uttrykt at de ikke ønsker at Norge skal være med i ACER. Bodøposten.no publiserte for kort tid siden en resultatet av en meningsmåling som viste at folk var imot at Norge skulle inn i ACER.
Og motstanden var ikke liten heller. Over 9 av 10 i undersøkelsen var imot ACER.
Men nå ser det ut til at politikerne i Stortinget har bestemt seg. Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne sikret flertallet som medfører at EU i fremtiden kan administrere norske energiressurser.
Men var prosessen omkring Norges tilslutning til EUs energibyrå demokratisk? Man kan skjønne et slikt vedtak om 50% var for og 50% var mot, eller 60% var mot. Kanskje 70% også.
Men ikke om 80% av befolkningen var mot et viktig vedtak over evigvarende energiressurser eller lignende. Og ihvertfall ikke om over 90% av nordmenn var mot ACER. Jeg er ikke ekspert på hverken EØS, EU eller ACER, men saken er i stor grad prinsippiell. Her burde politikerne i det minste hørt på folket.
Mon tro hva velgerne vil si i neste omgang? Ifølge VG frykter AP-ordørere nå et krisevalg. Det tror jeg de har god grunn til.
Behandlingen av Acer-saken burde vært bedre, man burde hatt mer debatt i forkant, slik at folk kunne sette seg inn i hva saken gjaldt. Men det hadde man ikke.
Derfor var ACER-saken udemokratisk.
