Vårtrekket av fugler er i gang, og med det kommer smitterisikoen for fugleinfluensa. Risikoen regnes som svært lav, men det er allikevel viktig å ha øynene med seg. Hvis du kommer over døde fugler av visse risikoarter, er det viktig at du varsler Mattilsynet.
Risikoarter er andefugler (ender, gjess og svaner), måkefugler, vadere, rovfugler og åtseletere (kråke og ravn)
I løpet av vinteren er det funnet fugleinfluensa hos ville fugler i ni europeiske land, inkludert Sverige, Finland og Danmark. Kun tre land har påvist fugleinfluensa hos fjørfe (Nederland, Tyskland og Sverige). Årets utbrudd er hittil svært beskjedent sammenliknet med 2017.
Ingen fare for mennesker
– Mattilsynet vurderer foreløpig sannsynligheten for at sykdommen skal smitte over landets grenser som svært lav. Årets variant av fugleinfluensa domineres av typen H5N6 og H5N8. Ingen av disse virustypene utgjør noen fare for mennesker. Konsekvensene for fjørfe vil derimot være svært alvorlig dersom de blir smittet sier Fredrik Wittenburg Andersen, seniorrådgiver i Mattilsynet.
– Vi er avhengig av tips fra publikum for at vi tidlig skal kunne fange opp tilfelle av fugleinfluensa i Norge. Dersom du finner døde andefugler (ender, gjess og svaner), måkefugler, vadere, rovfugler og åtseletere (kråke og ravn) oppfordrer vi deg til å kontakte det oss på telefon 22 40 00 00. Vi vil da rykke ut og vurdere om det skal tas prøver av den døde fuglen for å undersøke om fugleinfluensa kan være dødsårsaken. Sannsynligheten for å finne smitta fugler vil være størst i områder som trekkfugler benytter som rasteplasser, sier Andersen.
Fugleinfluensa i årets sesong har stort sett dreid seg om funn av enkelte døde villfugler. Villfugl er effektive smittespredere. Fuglene er også funnet i områder der norske trekkfugler overvintrer.
– Vi følger situasjonen i Europa tett og vurderer smitterisikoen til Norge fortløpende. Dersom risikoen øker, vil vi vurdere å sette i gang forebyggende tiltak for å hindre smitte fra ville til tamme fugler, sier Andersen.
