År etter år fiskes det mer makrell, sild og kolmule enn de vitenskapelige rådene fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler. Kyststatenes manglende evne til å enes om kvotefordeling er en direkte trussel mot bærekraften til disse viktige nøkkelartene.
Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) offentliggjorde denne uken nye data som viser at de kombinerte kvotene i 2021 for Norsk vårgytende sild (NVG), makrell og kolmule overskrider den vitenskapelig anbefalte grensene med henholdsvis 41%, 35% and 25%.
Maksgrensene er satt for å sikre den langsiktige bærekraften, og en konsekvent overskridelse av disse setter bestandene i fare.
– Disse artene vandrer mellom ulike soner til flere stater og i tillegg i internasjonale havområder. Man er derfor avhengige av å inngå avtaler som sikrer at de totale kvotene er innenfor de vitenskapelige rådene. Her har alle statene et felles ansvar om å komme til enighet omkring effektiv forvaltning av disse viktige nøkkelartene, slik at den langsiktige bærekraften til disse artene sikres, sier Gisli Gislason, programdirektør, for Marine Stewardship Council (MSC) i Nord-Atlanteren.
Til sammen representerer disse nordøst-atlantiske pelagiske fiskeartene en av de største fiskebestandene i Europa. Og de fiskes av noen av de rikeste nasjonene i verden. Det har imidlertid ikke vært noen kvoteavtale for makrell i regionen på over et tiår, og heller ikke for NVG-sild siden 2012 eller for kolmule siden 2014. Faktisk har det i løpet av de siste 25 årene kun vært 4 år hvor alle 3 bestander på samme tid har hatt kvoteavtaler. I stedet fiskes disse delte naturressursene i henhold til nasjonalt fastsatte kvoter som til sammen overgår ICES sine råd.
MSC oppfordrer kyststatene i det nordøstlige Atlanterhavet til å få på plass en felles avtale om forvaltning av disse nøkkelartene, når de møtes mellom 19. og 27. oktober. Dersom det behøves må dialogen fortsette utover vinteren slik at avtaler er på plass til sesongstart 2022. Hvis ikke, kan det få ødeleggende langsiktige konsekvenser for disse ikoniske artene, det biologiske mangfoldet og kystsamfunnene som er avhengige av dem.