Det blir stadig mer populært å sette i stand gamle industrilokaler, låver og lagerbygg. Flere eiere er nå oppmerksomme på at slike bygninger er verneverdige og verdt å ta vare på, mener Kulturminnefondet.
Nedlagte fabrikker og andre bygninger blir ofte stående tomme og til nedfalls. Heldigvis er flere av disse historiske byggene i ferd med å få et nytt liv med aktiv bruk.
– Vi ser en gledelig økning i interessen for å restaurere blant annet gamle industrilokaler og gårdsbygninger, og åpne dem for allmennheten gjennom ny bruk. Historiske bygninger kan bli til særpregede lokaler for kontorer, boliger, kafé eller overnatting, forteller Simen Bjørgen, som er direktør i Kulturminnefondet.
Når eksisterende bygninger får ny aktivitet kan byggets særpreg gi en egen sjarm, for eksempel ved synlige stålbjelker, stor takhøyde, vinduer og dører med store glassflater eller synlige tømmervegger.
Interessen har økt for å sette i stand gamle industrilokaler, og i 2021 er det innvilget over 4 millioner kroner. Dette er en dobling fra året før.
– Vi får bevart kulturminner som forteller en historie om lokalsamfunnet, kulturminnene tas i aktiv bruk og blir vedlikeholdt fremover, og det er et godt klimatiltak å sette i stand et kulturminne fremfor å rive og bygge nytt, sier Bjørgen.
Kulturminnefondet deler i år ut totalt cirka 142 millioner kroner i støtte til istandsetting av verneverdige kulturminner og -miljøer. Kulturminner er alle fysiske spor som vitner om menneskers aktivitet, og søknadsordningen gjelder for faste kulturminner som bolighus og industribygg, fartøy og biler, samt sikringstiltak, fagseminarer og formidling.
– Kulturminnene våre vil forsvinne fortere enn vi aner, dersom ingen ser verdien og nytten i å ta vare på mangfoldet av historie og spor fra dem som var her før oss. Derfor er Kulturminnefondet veldig glade over utviklingen der kulturminner og kulturmiljøer tas i bruk for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping, sier Bjørgen.
Totalt har Kulturminnefondets tildeling økt fra 3,5 millioner kroner i 2003 til 142 millioner kroner i 2021. Antall søknader viser at interessen er stor, og i 2021 har antall søknader passert 2.000, mot 1.236 i 2020, som også var et rekordår.
Siden oppstarten i 2003 har Kulturminnefondet delt ut over 1 milliard kroner i tilskudd til bevaring av nær 7.000 verneverdige kulturminner i Norge.
