Kryptovaluta har endret på en del konsepter, særlig innen bruken av digitale betalingsmidler. Siden presidentvalget i starten av november har interessen for kryptovalutaen skutt i taket, med forhåpninger om at amerikanske myndigheter vil gå midlere til verks.
Til forskjell fra tradisjonelle nasjonale valutaer som norske kroner og dollar representerer kryptovaluta en form for digitalt eierskap som er desentralisert. Sistnevnte betyr også at verdien ikke underbygges av noen sentralbank, eller statlig myndighet.
Et revolusjonerende aspekt ved kryptovaluta er bruken av kryptografiske teknikker via blokkjeden. Informasjonen er offentlig og enkel å finne for de med tilstrekkelig kunnskap. Ved hjelp av programmatiske språk kodes utstedelsen av nye enheter, samt sikring av transaksjoner.
Kryptovaluta i Norge
I Norge kan du lære mer om kryptovaluta hos Nettavisen, samt andre relevante kanaler. Her finner du guider og opplysninger om kryptomarkedet, med fokus på kjøp og salg.
Andre kanaler inkluderer NRK, som også publiserer kryptovaluta-relatert innhold med jevne mellomrom.
Mer informasjon
Kryptovaluta kan på visse måter sammenlignes med å være et digitalt oppgjørsmiddel som kun eksisterer i elektronisk utgave. Ved hjelp av blokkjeden noteres og distribueres hver transaksjon, underbygget av et desentralisert nettverk.
Kryptovaluta har “flere bruksområder, inkludert digital verifisering, samt overføring og lagring av verdier”, ifølge Kryptografen.
Ulike teknologier underbygger ulike blokkjeder. Som et eksempel er ERC-20 den mest populære blokkjeden for bygging av dApps og smartkontrakter. ERC-20 er igjen basert på kryptovalutaen Ethereum. Bitcoin har også sin egen blokkjede.
Der sentraliserte aktører som VISA og Mastercard kan utføre såkalte chargebacks på transaksjoner (grunnet sitt sentraliserte design), er det ikke mulig å gjøre det samme med kryptovaluta, med mindre man kontrollerer en majoritet av blokkjeden.
Blant dagens kryptovalutaer regnes Bitcoin som den mest kjente. Den har per dags dato størst markedsverdi og brukes ofte som en bjellesau for de som følger interessen for markedet. Andre populære kryptovaluta inkluderer Ethereum, Litecoin, XRP, Binance Coin og Tether (stablecoin).
Ethereum anses gjerne som den mest versatile, gitt at det er flere muligheter for å bygge smart-kontrakter og applikasjoner på blokkjeden. På visse måter kan kryptovaluta derfor minne om kodespråk for programmering av datamaskiner.
I korte trekk
- Blockchain-teknologi
“Hjertet av kryptovaluta” består av blockchain-teknologien. En blockchain er desentralisert “ledger”, eller regnskapsoversikt som vedlikeholdes på tvers av et nettverk av flere datamaskiner. Informasjonen lagres i enkeltblokker som knyttes sammen over tid for å holde oversikt over alle transaksjoner og data som er utført. De knyttes sammen i en kronologisk og dokumenterbar rekke. Blokkene har sitt eget tiddstempel og en unik identifikator kalt “hash”. Blokkene kan ikke endres i ettertid, med mindre nettverket tillater det. - Kryptografi og kryptering
Transaksjoner sikres ved hjelp av krypteringsnøkler. Kryptovaluta er ingen fysisk gjenstand, men heller kodesnutter bestående av én privat og én offentlig nøkkel. Den offentlige nøkkelen fungerer litt som et bankkontonummer, der transaksjonene signeres (godkjennes) ved hjelp av den private nøkkelen. - Valideringsmetoder
Kryptovalutanettverk er avhengige av konsensusmekanismer for å validere transaksjoner som legges til på blokkjeden. De to mest utbredte mekanismene er:- Proof of Work (PoW): Ved å løse komplekse oppgaver (matematiske) konkurrerer minere om å motta nye belønninger.
Metoden brukes blant annet av bitcoin, og er per dags dato den mest brukte, men også mest energikrevende. - Proof of Stake (PoS): Ved å låse inn antallet mynter de eier bidrar validatorene til å vedlikeholde blokkjeden gjennom å verifisere transaksjoner, samt forhindre “double-spend”. PoS krever mindre energi enn PoW.
- Proof of Work (PoW): Ved å løse komplekse oppgaver (matematiske) konkurrerer minere om å motta nye belønninger.
Oppsummert om kryptovaluta
Kryptovaluta representerer på mange måter en ny og revolusjonerende form for digital lagring og overføring av data. Det kan fungere som et oppgjøresmiddel (valuta), samt for koding av elektroniske avtaler via smart-kontrakter.
Hjertet til kryptovaluta består av blokkjede-teknologien og kryptografien som underbygger sikkerheten. Til forskjell fra nasjonale valutaer er det ingen sentralbank eller statlig myndighet som kontrollerer eller garanterer for verdien av kryptovaluta.
Transaksjoner valideres ved hjelp av forskjellige mekanismer der PoW og PoS er de to vanligste. Blant kryptovalutaene er Bitcoin den best kjente, tett fulgt av Ethereum, Ripple (XRP), Litecoin mm.
