Onsdag åpnet Havbruksstasjonen i Tromsø et av verdens mest avanserte forskningsanlegg for landbasert fiskeoppdrett. Undervisning, utdanning og forskning får fasiliteter som fram til nå bare har vært en drøm.
I en nybygget hall på 1350 kvadratmeter er det etablert et utdannings- og forskningsanlegg som skaper utdanningsmuligheter for ungdom, som kan bidra til arbeidsplasser i distriktene og som gir havbruksnæringen den økte kunnskapen om landbasert oppdrett som den etterspør.
Anlegget heter RASforsk og representerer en investering på nesten 90 millioner kroner. Troms og Finnmark fylkeskommune har bidratt med 13,5 av disse millionene. Det var statssekretær Kristina S. Hansen (Ap) fra Nærings- og fiskeridepartementet og fylkesråd for næring, plan og miljø Karin Eriksen (Sp) som klippet snora under åpningen av anlegget i Kårvika på Ringvassøya.
Straks anlegget blir tatt i bruk har havbruksnæringen i nord fått et utdannings- og forskningsanlegg der de kan lære om resirkulerende akvakultursystemer (RAS).
Betydningen av anlegget for vekst og utvikling i havbruksnæringen, kom tydelig til uttrykk i den høyst velkomne nyheten statssekretæren hadde med til åpningen: Søknaden fra Havbruksstasjonen om sju FoU-tillatelser for laks i 15 år er godkjent. Stasjonen kan med dette drive forskning i sjøanlegg i større skala. I tildelingen skriver departementet at resultatene av forskningen skal rapporteres årlig, og være allment tilgjengelig.
RAS – hva er det? De tre bokstavene står for resirkulerende akvakultursystemer. Kort fortalt er dette et avansert system som renser vannet fra fiskekarene og bruker det om igjen. RASforsk på Havbruksstasjonen kan ta inn både ferskvann og saltvann etter behov. For å unngå høyt energiforbruk blir nesten 100 prosent av vannet resirkulert.
– Havbruksnæringen er i rivende teknologisk utvikling, og for at utdanning og forskning skal henge med er det avgjørende at moderne forskningsanlegg utvikles i takt med det nasjonale behovet. Det er et stort behov for opplæring og kunnskapsoverføring til næringen, også i nord, sier Rita Sæther, daglig leder for Havbruksstasjonen i Tromsø.
– Næringen skjønner hvor viktig det er med kunnskap for at fisken skal ha det bra, spesielt nå som utviklingen tilsier at fisken skal holdes lenger på land før den settes i sjø, eller i noen tilfeller oppdrettes på land helt fram til slakt, slår hun fast.
Det er mange og komplekse hensyn som skal tas for at et oppdrettsanlegg på land skal fungere. Fiskevelferd, ikke minst.
– Fiskevelferd er meget viktig og derfor må teknologien tilpasses fiskens behov for god vannkvalitet. Da må temperatur, saltinnhold, oksygen, karbondioksid, ammoniakk, pH og aktiviteten i biofilter overvåkes nøye. Dette kan være krevende, og utdanning og forskning er viktig for at havbruksnæringen skal videreutvikle sin bruk RAS-teknologi, sier Bente Torstensen, divisjonsdirektør i Nofima.
Havbruksstasjonen i Tromsø eies av Nofima og UiT Norges arktiske universitet med 50 prosent hver. Felles eierskap til dyr infrastruktur gir bedre ressursutnyttelse, og ikke minst mulighet for flere samarbeidsprosjekter.
– Å utdanne kandidater i et aktivt forskningsmiljø er et ubetinget gode både for kunnskaps- og næringsutvikling, sier Katrine Tveiterås, prorektor ved UiT Norges arktiske universitet.
– Næringen trenger flere hoder som kan RAS, og der har vi særlig viktige oppgaver med å utdanne kandidater som kan bidra til frisk fisk, bedre fiskehelse og forsvarlig produksjon. Vi er glade for at RASforsk gir bedre fasiliteter for dette. Ettersom utviklingen går såpass raskt er det smart å samkjøre forskning, utdanning og næringssamarbeid slik vi har mulighet til gjennom felles eierskap av Havbruksstasjonen, sier Tveiterås.
Nå står RASforsk klart til bruk, og det med fleksible forsøksmuligheter. 18 tanker på én kubikk og seks tanker på ni kubikk, alle med hvert sitt resirkuleringssystem. Ettersom dette er et nybygg, er anlegget meget fleksibelt og resirkuleringssystemene og tanker kan ved behov kobles sammen.
– Moderne infrastruktur for utdanning og forskning er viktig for en næring som er i en både biologisk og teknologisk utvikling, sier statssekretær Kristina S. Hansen i Nærings- og fiskeridepartementet.
