Små daglige kjøp har vist seg å utgjøre en overraskende stor belastning på norske husholdningsbudsjetter. Mens hjelpemidler som SIFOs referansebudsjett og -kalkulator har som mål å gjøre det mer oversiktlig for nordmenn å sette opp og følge et budsjett, er det ofte fokus på de store postene. Men dersom småbeløp ikke tas i betraktning, kan det fort påvirke mer enn mange tenker over.
For å sikre god økonomisk oversikt og balanse, er det å sette opp et ordentlig budsjett alfa og omega. Her er det viktig at alt tas i betraktning – fra store poster som lån og månedlig matbudsjett, til underholdning og kos. Det er fullt mulig å inkorporere det man selv ønsker av personlige utgifter, så lenge man har et realistisk forhold til hva det faktisk koster.
For eksempel så kan nordmenn som er interessert i pengespill fortsatt benytte seg av spill og raske utbetalinger på casinoer, men det er viktig å sette et tydelig budsjett for underholdningen og holde seg til dette. Dersom man undervurderer eller ikke har kontroll over hvor mye man faktisk bruker, kan budsjettet fort bli brukt opp raskere enn tenkt.
Små, løpende kostnader som kaffe på farten, hyppige småhandelsturer og faste abonnementer bygger seg gradvis opp og kan i verste fall bidra til økonomisk ubalanse. Et daglig kjøp til 50 kroner tilsvarer over 18 000 kroner i året – en sum som ofte ikke fanges opp i budsjetter der fokus ligger på større engangsposter.
Den beste måten å få kontroll over disse beløpene, er å sjekke nettbanken sin. Ved å gå gjennom flere måneder med kjøp, kan man se svart på hvitt hvor mye som brukes på poster som kafébesøk eller digital underholdning. Deretter gjelder det å finne ut om postene må justeres eller kan beholdes slik de er per i dag.
Norske banker har i økende grad implementert funksjoner blant annet i mobilbankapper for å hjelpe forbrukerne med å holde oversikt. Budsjettering og kategorisering av utgifter skjer automatisk i flere apper, noe som gjør det enklere å identifisere og justere forbruksvaner. Likevel krever det bevissthet og vilje fra brukeren for at verktøyene skal ha ønsket effekt.
Mange blir overrasket når de ser hvor mye penger som går til dagligvarekjøp uten plan, særlig småkjøp uten handleliste. Dette kan fort føre til dobbelthandling eller svinn. Å ha en bedre plan for handleturene sine kan derfor hjelpe både økonomisk og når det kommer til bærekraft. En av de beste måtene å unngå unødvendige utgifter på mat, er derfor å sette opp en ordentlig plan for måltider og sikre at alt av mat som handles inn faktisk blir brukt og spist opp.
Når det kommer til andre kjøp, er det viktig å ikke handle på impuls, men sikre at penger brukes forsvarlig. Økonomiske rådgivere anbefaler ofte at forbrukere vurderer kjøp opp mot egen timeslønn etter skatt. Ved å tenke på hver utgift som en andel av tiden brukt på arbeid, kan man lettere vurdere om kjøpet er verdt det.
Et annet vanlig råd er å innføre kjøpestopp i enkelte perioder, der man kun handler det mest nødvendige. Slike tiltak kan bidra til å synliggjøre vaner som tidligere gikk under radaren. Dersom man for eksempel er vant med å shoppe mye klær, kan det å pause disse utgiftene igjen være positivt både økonomisk og miljøvennlig.
Ifølge SIFO er det den daglige økonomien – summen av små beslutninger fra dag til dag – som i størst grad påvirker økonomisk stabilitet over tid. Selv om enkeltkjøp virker ubetydelige, kan det samlede bildet gi store konsekvenser. Ved å være mer bevisst på disse utgiftene, kan husholdninger få bedre kontroll og unngå økonomiske overraskelser ved månedsslutt.
