Daglig leder i Husfliden Bodø, Dorthe Reise Hjermind til venstre og Rita Hellem Kvig. Hederskvinner Bodø ved den grønne plassen utenfor Husfliden i Bodø.
Av: Samfunnsviter Dagrunn Grønbech. Kvinneuniversitetet i Norden og Rita Hellem Kvig. Hederskvinner Bodø.
Hederskvinner Bodø ble etablert våren 2022 og inngår i organisasjonen Hederskvinner Nordland, som ble stiftet året før.
Organisasjonen har som målsetting å synliggjøre foregangskvinner ved å løfte fram deres arbeid og ære dem ved blant annet å oppkalle gater eller plasser etter dem. Hederskvinner Nordland ble støttet av Bodø 2024 som Europeisk kulturhovedstad. Dette året fikk Bodø et markant og synlig kulturløft i byen ved hjelp av at 12 benker pynter opp i bybildet.
Benkene som med støtte av Bodø kommune pynter opp i bybildet, forskjønner Nordlands hovedstad og frambyr et møtested for samtale og vennskap. De inviterer til et sted for hvile og ettertanke. En benk er miljøskapende og byr på trivsel. De tolv benkene som står utplasserte i bysentrum, Solparken og Pelle Molins plass, er spesielle i forstand av at de er dedikerte til utvalgte foregangskvinner.
Dette er kvinner som gjennom mange år har bidratt til å løfte fram byens kulturliv, idrett, helse, velferd og foreningsliv i ei tid der det ikke var vanlig at kvinner hadde lønnsarbeid og langt mindre var politisk aktive. Hver benk har en plate med personnavn og kort informasjon med QR-kode om hva den enkelte kvinne har bidratt med til byens beste. Bodø er den første byen i landet med et slikt prosjekt.
Å hedre noen er å takke for ulønna og usynlig arbeid som i det stille er nedlagt over tid. Å framheve kvinners engasjement er å synliggjøre uegennyttig innsats som bidrag til fellesskapets beste. Ved å ære personer som har bidratt til andres ve og vel, viser en fram bærende verdier vi alle er avhengige av for å sikre et godt liv. I samfunnsliv og politikk er det mange kvinner som har gått foran og vist vei med tanke på å trygge barns og eldres hverdag. Bodøs befolkning har i mange år levd med sjokket fra den skjebnesvangre maidagen i 1940, da byens sentrum ble bombet av tyske krigsfly og lagt i grus. 15 mennesker mista livet og bare en tredjedel av husene sto igjen.
Da byen etter krigen i 1945 starta gjenreisningsarbeidet, var det selvsagt mange sår som skulle heles, både i fysisk og psykisk forstand. Byen hadde en nærhet til havet som ble uttrykt ved at gatene i øst-vest retning endte opp på kaia. Gatene i nord-sør retning fikk navn som Kongens-, Dronningens- og Prinsens gate til eksempel. I Kongeparken ble det reist en statue av Kong Haakon.
I årenes løp er Bodø blitt ombygd og fått fasong av en «moderne by», som fra Rønvikfjellet likner på lille «Man-hattan» med høye hus som stenger for havsutsikten, med mindre du bor på kaia. I alt det nye, med mørktonete bygg og rektangulær stil, skifter byen utseende og identitet. Ingen av byens høyblokker har prøvd å gjenskape eller etterlikne elementer ved det huset som er reist på branntomta. Bodø trenger derfor signalbygg som viser en bakoverlent påminning som trekker fram byens lokalhistorie. Andre grupper har engasjert seg for å få skilta de nye bygninger med bilde og opplysning om hvordan bygget så ut før det ble bomba og brent. Dersom ideen realiseres, vil en byvandring fungere som en undervisningstime i lokalhistorie.
Dersom noen dessuten lurer på hvordan Bodø så ut før 1940, kan bilder av bysentrum studeres i Tusenhjemmet. På veggene her finnes en samling bilder som hederskvinnen Irma Birkenes Hunstad (1917-2017) fikk avfotografert og samlet med opplysninger om hvem som bodde på de ulike adresser. Hederskvinner i Bodø har også gått gjennom bykartene og funnet ut at få kvinnenavn gjenspeiles i bybildet.
Styret i Hederskvinner Bodø var tidlig ute med forslag om å døpe den lille grønne plassen utenfor Husfliden Bodø for Sofie Jakhellns plass, et initiativ butikkens leder støtter. Hederskvinnen Sofie Jakhelln (1871-1954) var i 1901 med å stifte Nordland Husflidsforening og hadde ledervervet i 28 år og var styremedlem i 40 år. I 1932 stiftet hun en forening for å fremme kulturhistorie i Nordland.
I 1946 ble Bodø Kunstforening stiftet etter hennes initiativ. I 1931 ble Sofie Jakhelln tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull for arbeidet med å fremme husflid og kultur. I tillegg til å være husmor med 7 barn, var hun selv en aktiv kunstmaler og skribent. Hederskvinner Bodø sendte navneforslaget til Bodø kommune i mai 2022, men har foreløpig ikke fått svar.
Selv om Hederskvinner Bodø gjør en formidabel ulønna arbeidsinnsats for å løfte fram foregangskvinner ofte er tidkrevende som å arbeide motstrøms, kan store og små glede seg til 13. mai 2025. Denne vårdagen blir skulpturen av Anna Benoni (1851-1939) avduket i Anna Benoniparken, rett over Storgata i forhold til Husfliden Bodø. Anna Benoni var i sin tid en kjent og avholdt person i bybildet, som solgte einer hun sanket ved Rønvikfjellet. Eineren ble brukt til opptenning for ovnsfyring, røyking av fisk og som dekor ved begravelser. Gjennom salget klarte den enslige kvinnen å livnære seg selv i ei tid før vår velferdsstat. Hun deltok aktivt i kirkens arbeid som frivillig, og byborgerne kjente henne.
Kunstneren Matti Jäntti har fått oppdraget med å gjenskape Anna Benoni, som nå kommer tilbake til plassen her hun bodde i deler av sitt liv. Hederskvinnen Anna Benoni blir dermed som en dronning i sin egen park. Som modell for skulpturen har kunstneren benytta det eneste foto som finnes av Anna og som er fotografert av hederskvinnen Louise Engen. Skulpturen av Anna Benoni blir reist på en sokkel med navnene til hennes «venner» som har muliggjort prosjektet.
Slik viser byens befolkning respekt for dem vi kan kalle hverdagsmennesker. Forøvrig er vi mange som synes det vil være spenstig om Bodø som Nordlands hovedstad, fant plass for et Kvinnemuseum.
Foto: Dagrunn Grønbech
