Det er ikke mange år siden mobilapper var noe helt ukjent for de aller fleste, og ingen kunne forestille seg hvordan dette markedet ser ut i dag. Det var for eksempel først med iPhone 3GS i 2008 som App Store ble lansert og man faktisk kunne laste ned nye apper til Apple-telefonen.
Enda litt lenger tilbake i tid hadde de fleste mobiltelefoner egne operativsystemer, som ikke kunne oppdateres etter at mobilen hadde forlatt fabrikken. I dag tar vi tilgang til en mengde apper helt for gitt i hverdagen.
Appene du vil savne etter bare en time
Det er mange apper som er helt kritiske for både privatpersoner og bedrifter og bare noen timers nedetid kan skape store utfordringer og koste mye penger.
Vipps er en app og tjeneste som har blitt helt dominerende når det gjelder pengeoverføringer mellom privatpersoner, men dessuten i forbindelse med alt av salg ved for eksempel dugnader og 17. mai. Det er få som går rundt med kontanter i 2020, så når Vipps-appen ikke fungerer som den skal blir betalinger vanskelig. Det finnes noen alternativer til denne formen for vennebetaling og mindre betalinger, men på lokalt nivå er det vanskelig for PayPal og lignende å konkurrere. Man må helt enkelt nå en kritisk masse i befolkningen for at en betalingstjeneste skal bli en suksess. Det er også grunnen til at Vipps raskt eliminerte sine lokale norske konkurrenter.
Forskjellige bank-apper er også kritiske, kanskje spesielt for bedrifter, men også for privatpersoner. Vi har helt enkelt blitt så godt vant med å kunne benytte banktjenester her og nå, at selv en dags ventetid blir alt for lenge for de aller fleste. Nesten alle fakturaer er elektroniske og nå sendes selv inkasso direkte til nettbanken. Heldigvis er de fleste nedetider og problemer med bank-appene relativt kortvarige. Her vil det også skje mye i takt med at banker og finansinstitusjoner moderniserer sine systemer og flytter fra gamle dagers stormaskiner til distribuerte løsninger i skyen. Sammenlignet med for eksempel strømming av video eller nettbaserte spill så håndterer bankene egentlig relativt moderate mengder data.
Underholdning og læring på helt nye måter
I tillegg til alle de praktiske og nyttige appene som hjelper oss å spare tid og penger i hverdagen, finnes det selvfølgelig en rekke apper med søkelys på underholdning. Disse har også tatt en stor plass i mange nordmenns liv:
I tillegg benytter de aller fleste apper for å kommunisere med både nære og kjære og dessuten for å organisere det meste av dagliglivet og for eksempel idrettsaktiviteter og lignende. Her er det ofte Messenger og Facebook som er de dominerende kanalene, på godt og vondt. Det er selvfølgelig ekstremt praktisk med rask kommunikasjon og samhandling, men det er viktig å huske på at de fleste av disse appene er finansiert med reklame basert på personopplysninger. Det er innenfor denne kategorien som det eventuelt også vil kunne komme noen konkurrenter til Vipps. Messenger har for eksempel allerede en ekstremt stor brukerbase, noe som er kritisk for en betalingsløsning. Så langt har Facebook hatt lite fremgang med sine forsøk på å etablere en egen kryptovaluta, men det er også noe å følge med på.
Strømmetjenester har blitt førstevalget for alle, og i dag er det ingen som går rundt med hverken Walkman eller en MP3-spiller full med piratkopiert musikk. Apper med musikk som Spotify, eller en av de mange videotjenestene som HBO eller Netflix, er noe nesten alle nordmenn har på telefonene sine. Med stadig mer data i mobilabonnementene er det dessuten få begrensninger på bruken.
Mobiltelefonen begynner å bli den foretrukne kanalen for spill i alle former. Det handler om både enkle mobilspill, de populære e-sport titlene som PUBG, strømming av spill via plattformer som Google Stadia, og dessuten kasino på nett og andre former for pengespill og lotterier.
Dessuten er det mange nordmenn som har en eller flere læringsapper på mobilen. Det handler da ofte om apper der man lærer på en morsom persontilpasset måte, og språkapper som Duolingo eller Babbel kan være en enkel måte å lære språk hver dag. Det trenger ikke å ta alt for lang tid å få det helt grunnleggende på plass, for eksempel i forkant av en reise.
Hvordan vil vi bruke apper i fremtiden?
I løpet av de litt over ti årene som apper virkelig har hatt en plass på mobilene våre, så har det skjedd en utrolig utvikling. I dag er det Apples App Store og Googles Play Store som er de to ledende plattformene. I tillegg til disse finnes det noen få mindre appbutikker, hovedsakelig alternative appbutikker på Android-plattformen.
Huawei, Samsung og Amazon er bare noen av de som i dag tilbyr sine egne butikker, og den åpne strukturen til operativsystemet Android gjør det egentlig mulig for hvem som helst å åpne sin egen appbutikk. Til sammenligning er Apples økosystem helt lukket, og det finnes ingen mulighet til å kjøpe eller installere apper utenfor Apples egen App Store. Samtidig er også Android-brukere til en viss grad låst til Google, da operativsystemet er tett innpasset med Googles egne apper som Gmail og lignende.
I løpet av den korte levetiden til økosystemet rundt appene vi bruker hver dag, har forskjellige trender påvirket hvordan appene lages og distribueres. Opprinnelig tenkte for eksempel Apple at alle apper skulle være nettsider, og underveis i historikken har dessuten såkalte hybridapper vært populære. Etter hvert ble likevel native apps mer populære igjen, men spørsmålet er om dette kan snu igjen med apper som synkroniseres mellom flere plattformer, og dessuten med Googles såkalte «Instant apps» som ikke må lastes ned, men kan kjøres direkte.
Det er mulig at vi i fremtiden vil synes at dagens løsninger, med nedlastinger og ikoner som man trykker på for å starte en app, er håpløst gammeldagse. Enda raskere dataforbindelser gjennom utrullingen av 5G, kombinert med stadig mer avanserte stemmestyrte assistenter, vil gjøre at de tjenestene som vi i dag benytter via lokalt installerte apper like gjerne kan leveres som en strømmeopplevelse. Kanskje er assistent-appen den eneste du vil ha på telefonen om noen år?
