De siste fire årene har norske forskere gjennomført en evaluering av plan- og bygningsloven (2008). De finner blant annet at loven i for liten grad sikrer boligsosiale mål, og at den ikke i tilstrekkelig grad sikrer hensyn til klima og naturmangfold.
Forskerne har gjennom både juridiske og samfunnsfaglige studier belyst hvordan loven fungerer og kommer med en rekke forslag til endringer. Forskerne finner blant annet at:
Loven i for liten grad sikrer boligsosiale mål og ambisjoner, og ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahensyn og naturmangfoldhensyn.
Loven sikrer heller ikke et godt nok system for å fange de akkumulerte konsekvensene av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold.
Lovens koblinger til konseptvalgutredninger, sykehuslokaliseringer og tiltak etter energiloven er også mangelfulle.
Videre har loven behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne – og fordele – planskapte verdier, for i større grad å sikre økonomisk bærekraftig utvikling.
Det kreves også flere verktøy eller ordninger for at kommunene som folkevalgte organ skal kunne ta strategiske grep i planleggingen.
Men, forskerne konkluderer også med at plan- og bygningsloven (2008) i hovedsak har høy legitimitet, og at den er godt balansert med hensyn til rammer for nøkkelaktører. Videre finner de at loven er tuftet på en tung arv fra arealplanleggingen, men at samfunnsplanleggingen er blitt styrket de senere årene – både i loven og i praksis.
Studien har vært ledet av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, i samarbeid med Universitetet i Tromsø, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Høgskolen i Innlandet, forsknings- og innovasjonsselskapet NORUT og Transportøkonomisk institutt (TØI).
Onsdag legges anbefalingene fra den forskningsbaserte evalueringen frem på Litteraturhuset i Oslo. Resultatene fra prosjektet publiseres i to bøker som utgis på Universitetsforlaget høsten 2018.
