Ulovlig eksport av EE-avfall er et stort problem. Miljødirektoratet foreslår flere tiltak som kan forebygge og stanse den ulovlige virksomheten.
Mellom 4000 og 10 000 tonn elektrisk og elektronisk (EE) avfall i Norge havner trolig på avveie og mye eksporteres ulovlig ut av landet. NRK viste i Brennpunkt-programmet «Søppelsmuglerne» både omfanget og ikke minst at mye av dette er godt organisert. Klima- og miljødepartementet ba Miljødirektoratet foreslå tiltak og aktiviteter for å stanse ulovlig eksport av EE-avfall.
– Det ser ut til at en del av eksporten av EE-avfall er knyttet til organisert kriminalitet som strekker seg over landegrenser. Det er behov for å styrke innsatsen mot denne type miljøkriminalitet på flere fronter ved at statlige etater samarbeider om blant annet deling av informasjon, tilsyn og kontroll. Et bedre samarbeid vil gjøre oss mer treffsikre overfor store aktører og bakmenn, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet tok i fjor høst initiativ til en samarbeidsgruppe med Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Statens Vegvesen, Tolletaten og ØKOKRIM for å forebygge, stanse og følge opp ulovlig eksport av elektrisk og elektronisk avfall. Samarbeidsgruppa har nå levert forslag til tiltak til Klima- og miljødepartementet, og noen av tiltakene er allerede i gang.
Blant tiltakene er å føre tilsyn og kontroll i hele verdikjeden fra returmottak for EE-avfall til eksport. Regelverket skal bli enda tydeligere om at uthenting av innlevert EE-avfall er ulovlig og straffbart, og plikten mottakene har til å sikre innlevert EE-avfall. Vi vil også innføre overtredelsesgebyr for ulovlig eksport av EE-avfall og straffeforfølge de mest alvorlige tilfellene.
– Det er viktig at vi utnytter den kunnskapen vi sitter på hver for oss bedre for å stanse ulovlig eksport av dette avfallet. Ved å bruke vår felles kunnskap, har vi muligheten til å finne de største aktørene og gjøre tilsyn og kontroll rettet mot dem. Der vi avdekker ulovlige forsendelser vil vi også ha strengere oppfølging, sier Hambro.
EE-avfall inneholder komponenter som kan ha en stor verdi ved at de kan brukes om igjen eller de materialgjenvinnes. Utviklingsland mangler ofte regelverk, myndigheter og en fungerende avfallsbransje som kan sikre at dette gjøres på en forsvarlig måte.
Det meste av EE-avfallet inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og disse stoffene lekker ut og forurenser både jordsmonn og drikkevann i områder der avfallet behandles uforsvarlig, for eksempel i enkelte land på Afrikas vestkyst. Dette kan gi alvorlig skade på folks helse og miljøet.
Ulovlig eksport av EE-avfall er et grenseoverskridende problem. Det er viktig at landene samarbeider, og at miljø-, toll-, politi- og sjøfartsmyndigheten samarbeider på tvers.
Mottak, innsamling og behandling av EE-avfall er strengt regulert slik at avfallet håndteres forsvarlig og ikke forurenser natur og miljø og fører til helseskader, i samsvar med krav i EUs regelverk.
Alle forhandlere som selger EE- produkter er pålagt å ta imot brukte produkter og EE-avfall, og det er krav om at kommunene også har mottak for produktene. Begge skal sikre at avfallet går videre til lovlige behandlingsanlegg i Norge. Gjennom returordningen samles det årlig inn store mengder EE-avfall i Norge.
For å eksportere EE-avfall ut av Norge, kreves det et samtykke fra Miljødirektoratet. Dette er i tråd med EUs regelverk. Fordi det er vanskelig å dokumentere at avfallet blir håndtert på en miljø- og helsemessig forsvarlig måte, tillater vi ikke eksport til land utenfor OECD-området, herunder afrikanske land.
– Miljømyndighetene fører tilsyn med håndtering av EE-avfall. I 2014 ble strafferammen for ulovlig eksport og import av avfall økt, og forsøk på ulovlig eksport ble gjort straffbart. Vi deltar også aktivt i internasjonalt samarbeid om grensekryssende transport av avfall. Dette er viktig for å forebygge slik miljøkriminalitet, men tiltakene har likevel ikke vært nok til å stanse eksportene, sier Hambro.