I en fersk nyhetssak kaller EU prosjektet UTOFIA «enestående». Det avanserte 3D-kameraet som er utviklet for bruk under vann, kan nå bli tatt i bruk i en interplanetarisk skattejakt i verdensrommet.
– Vi forstod tidlig at dette kameraet hadde 3D-egenskaper langt over det vi forventet. Derfor satset vi mye på å utvikle denne egenskapen, og det førte til at vi fikk være med på Eropean Space Agency-prosjektet, sier Karl Henrik Haugholt, som synes det er svært spennende at kameraet vil kunne ta del i et Mars-oppdrag.
Som seniorforsker i SINTEF Digital har han utviklet teknologien som inngår i det EU-finansierte prosjektet. Nå har Norsk Romsenter tatt initiativ til et prosjekt som forhåpentligvis vil få kameraet ut i verdensrommet.
Radaren til en flaggermus
Kameraet EU trekker frem har navnet UTOFIA (Underwater Time Of Flight Image Acquisition) og vil få en kommersiell lansering senere i år. Med avansert teknologi produserer undervannskameraet 3D-bilder av høy kvalitet, derfor kan det brukes i operasjoner i grumsete farvann og uavhengig av optimale lysforhold.
– Kameraet bruker det samme prinsippet som en flaggermus bruker for å finne insekter i lufta. Flaggermusen sender ut lydpulser og måler den tiden det tar fra den roper til ekkoet kommer tilbake. Jo lengre tid det tar før ekkoet høres, desto lengre unna er byttet. På samme måte sender kameraet ut lyspulser og måler tiden det tar før det kommer i retur, sier Jens T. Thielemann i SINTEF Digital, seniorforsker og prosjektleder for UTOFIA.
Prøver fra Mars
Det er nettopp denne evnen til å måle avstand som gjør at UTOFIA-kameraet snart heises opp av vannet og blir gjenstand for tester som vil kvalifisere til spennende romoppdrag. I verdensrommet kan kameraet få en rolle i innsamlingen av prøver fra steiner og støv på Mars. Siden satellittene som sendes til vår naboplanet ikke har kapasitet til å frakte med seg de avanserte laboratoriene som trengs for å analysere prøvene, må prøvene i stedet fraktes til Jorden. Det er i selve jakten på prøvene at SINTEFs 3D-kamera vil kunne bistå.
– Å ta med prøver fra Mars tilbake til Jorden er noe av det mest spennende som skjer i romforskning for tiden, sier Thielemann som står for kvalitetssikringen av kameraets videreutvikling i ESA-prosjektet.
En interplanetarisk skattejakt
Det utenomjordiske oppdraget har flere vitenskapelige mål, men som vanlig er vi mennesker mest nysgjerrige på om det noensinne har vært liv på naboplaneten vår. I tillegg vil prosjektet forhåpentligvis gi oss mer kunnskap om de historiske klimaendringene på Mars, samt forberede oss på menneskelig utforskning av planeten.
Jakten på Mars-prøvene kommer til å bli en slags interplanetarisk skattejakt. Etter at prøvene blir samlet inn fra ulike områder på Mars og forseglet, vil de bli satt i en basketball-liknende beholder som skal skytes ut i bane rundt planeten, hvor romfartøyet Earth Return Orbiter (ERO), skal finne prøvene i beholderen og frakte dem tilbake til Jorden.
– Dette er et utfordrende prosjekt blant annet fordi ballen må bli oppdaget tidlig og farten må kunne estimeres. Selv om det vil være mulig å se ballen helt opp til en tre kilometers avstand, vil det være vanskeligere å finne den riktige farten, sier Haugholt.
– Å hente prøver fra Mars har aldri blitt gjort før, så ESA og NASA kan ikke gartantere at det vil fungere. Men de jobber med å finne en løsning, og SINTEFs teknologi ser ut til å være den mest treffsikre til oppdraget. Og så er det veldig positivt å kunne få med en norsk aktør på et så spennende fagområde. ESA ser generelt på SINTEF som en veldig ettertraktet partner, sier Marianne Vinje Tantillo. Hun er fagsjef for bemannet romfart og utforskning i Norsk Romsenter, som jobber med ESA om Mars-utforskningen.
