Flere titalls millioner i omsetningssvikt har gitt drosjenæringen en alvorlig knekk i mars og april, og utsiktene framover er høyst usikre. Hjelpetiltakene har hatt en viss om enn begrenset effekt. Noen har valgt å levere inn løyvet.
Omsetningstallene i en del sentraler vi har fått tall fra, viser nedgang på mellom 60 og 70 prosent i perioden fra 13. mars til utgangen av april. I kroner blir det enorme tap.
Trøndertaxi fikk en nedgang på 49,4 millioner kroner – eller 67,2 prosent i denne perioden. Sentralen har ca 430 løyver i 18 kommuner i Trøndelag.
Harstad Taxi gikk ned med fire millioner kroner, fra 6,1 til 2,1 millioner, eller 64,7 prosent. Sentralen har 26 løyver som dette tapet rammer.
Vestfold Taxisentral AS tapte omsetning på nær 14 millioner kroner. 6 millioner, fra ca 9 til litt under tre millioner fra 12. til 31. mars, og 7,9 millioner i april, fra 12,4 til 4,5 millioner innkjørt. Prosentvis henholdsvis 67,3 og 63,6 prosent.
Sentralene i Østfold, unntatt Taxi 3, tapte 27,7 millioner kroner, etter en nedgang på 62 prosent. I Møre og Romsdal er tapet ca 25 millioner kroner, opp til 75 prosent i enkelte sentraler.
Hedmark og Oppland ser ut til å være minst rammet, med en nedgang på henholdsvis 32 prosent og 33 prosent, tilsvarende 20,4 millioner kroner, og 15, 8 millioner kroner. I dette ligger det inne betaling for skoleturer som Innlandet fylkeskommune har betalt, minus 15 prosent, selv om turene ble avlyst. Også noen andre fylker har betalt for kontrakter.
Taxi Hedmark dekker hele det gamle fylket, og 100 reservedrosjer, av i alt 280 biler har vært parkert i perioden.
To statlige ordninger har drosjeeiere kunnet søke på. Kompensasjonsordningen for bedrifter, der deler av faste utgifter kunne dekkes, er det mange som ikke har nådd opp til. Med et minstefradrag på 10.000 kroner og ingen utbetaling under 5.000 kroner, falt de fleste enkeltmannsforetakene utenom.
– Da minstefradraget i april ble halvert til 5.000, har det roet seg betraktelig med spørsmål om dette. Det virker som at flere da har fått noe kompensasjon, sier sentralstyremedlem og fylkesleder i Oslo, Glenn Tuxen.
Han har vært særdeles aktiv på Facebook, for å orientere og svare på spørsmål om disse ordningene. I tillegg var det stort informasjonsbehov rundt permitteringer, sykemeldinger og annet for ansatte sjåfører.
På indre bane i forbundet er det saksbehandlerne Lars Hjelmeng og Arnold Meyer som har stått i stormen, og svart på spørsmål fra medlemmene, til alle døgnets tider.
Den andre ordningen, en dagpengeordning for selvstendige og frilansere, kom først i gang i begynnelsen av mai, med virkning for april. 16 dagers egenbetaling gjorde at mars falt utenom.
Her har flere drosjeeiere etter hvert fått støtte, innenfor en ramme av 80 prosent av 6 g,
inntil 480.000 i årsinntekt som grunnlag.
Fortsatt venter mange på utbetalinger. Søknader sendes inn etterskuddsvis, og ifølge NAV vil ikke de være à jour før i juni/juli. Noen har dog fått svært raske svar, mens andre må vente.
En midlertidig sosialhjelpsordning, med lempeligere krav enn vanlig, lot også vente på seg, men er en mulighet hvis pengebehovet blir akutt.
Arnold Meyer sier at en stor utfordring for mange drosjeeiere som arbeidsgivere er feriepengene, som skal utbetales i juni. Mange har nå ikke likviditet til dette, og spør om hva de skal gjøre når kassa er tom. Det kan bli en katastrofe, sier Meyer. – Feriepenger forfaller jo uansett, og er sjåførenes penger. Loven sier at dette skal utbetales til ferien.
Glenn Tuxen peker på utfordringer med nye løyvehavere som ikke hadde virksomhet i 2019. Det står at de likevel skal kunne søke, men i søknadsskjemaet stopper det opp når tall fra i fjor ikke kan legges inn.
Det er åpent for alle hvilke bedrifter som får støtte, og det kommer kontrolltiltak fra skatteetaten i ettertid. Alle må derfor være nøye med tallene. – Dessverre har jeg sett eksempler på juks, sier Tuxen.
De fleste drosjeeiere får altså penger i ordningen for inntektsbortfall, men lite eller ingenting til bedriften. I praksis betyr det at dagpengene, som skulle dekke lønn, delvis må brukes til å betale bedriftens utgifter, for å holde liv i den.
– Alle ville nok gjerne hatt mer, men vi er tross alt heldig stilt som har en viss kompensasjon for tapene. De fleste overlever, sier Tuxen, som legger til at enbilseierne som kjører alene, er kiommet dårligst ut.
Det har også vært en del spørsmål fra løyvehavere over 67 år. De kan søke på bedriftsstøtteordningen, men får ingen lønnskompensasjon, da de kan søke pensjon.
Drosjene er i en særstilling med et produksjonsbasert lønnssystem. – Hadde det vært timelønn, hadde ikke mange vært tilbakekalt for å kjøre nattevakter, mener Tuxen. – Det er usolidarisk at en drosjeeier som ikke risikerer noe, ber ansatte jobbe i et neste dødt marked.
Noen har tydd til sykemelding for å unngå dette. Det har også vært et visst omfang av sykemeldinger blant løyvehavere i Oslo, forteller Tuxen.
Beregning av arbeidstid er et problem for ansatte sjåfører som jobber delvis. Fellesforbundet har skrevet brev til Arbeids- og sosialdepartementet for å be om endringer i regelverket, slik at ikke ventetid uten inntekt fører til fradrag på dagpenger.
De fleste i næringen merker en liten oppgang etter at de minste barneskoleklassene og barnehagene begynte igjen, men det er fortsatt en dramatisk situasjon. Helgetrafikken er nesten borte.
De fleste sentralene har hatt et strengt regime for å begrense antall biler på vakt, slik at de som er ute får en viss aktivitet. En del eldre løyvehavere har valgt å levere inn løyvet før de hadde planlagt. Bare i Oslo Taxi har 10 gitt seg, og det er varslet ytterligere 6-7.
Utsiktene framover er uvisse. Fortsatt er alle festivaler i sommer avlyst, utenlandske turister uteblir og de norske vil ofte kjøre egen bil. Det vil ta lang tid før ting blir som normalt, trolig langt inn i 2021.
Fra bladet TAXI nr. 3, 2020.
