Dyrebeskyttelsen Norge har sendt 20 bekymringsmeldinger på tilfeller av uetisk avl av familiedyr.
– Vi protesterer mot avl av familiedyr som prioriterer utseende og rasehygiene framfor sunnhet og helse, ettersom konsekvensene av mye av denne avlen utvilsomt er dyreplageri, sier daglig leder og veterinær Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge.
Dyreplageri
Dyrebeskyttelsen Norge sendte i januar 20 bekymringsmeldinger til Mattilsynet om uetisk avl av utstillingshunder.
– Vi vet at mange hunderaser opplever grusomme helseutfordringer ene og alene på grunn av menneskers ensidige avl, sier daglig leder og veterinær Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge.
Roaldset viser til konkrete tilfeller hos enkelte raser med gjentagende nyresvikt, pusteproblemer, allergier og hjerteproblemer og viser til at rasene var ganske annerledes for 50 til 100 år siden.
– I lov om dyrevelferd heter det at grove overtredelser straffes med tre års fengsel, så dette er noe våre lovgivere ser på som alvorlige overtredelser. På tross av dette har ingen hittil blitt dømt for å avle dyr som sliter med å puste eller som ikke kan føde selv, sier Roaldset.
Loven sier at avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god helse og funksjon. I tillegg forbyr loven avl som endrer eller viderefører arveanlegg slik at dyrenes fysiske eller mentale funksjoner svekkes, som endrer dyrenes evne og mulighet til å utøve naturlig atferd eller som vekker etiske reaksjoner.
– I dag finnes over 700 arvelige sykdommer hos hund og antallet sykdommer stiger. Flere av disse er relatert til hundens ekstreme utseende, men de fleste er en følge av mange år med innavl, forklarer Roaldset.
Krever forskrift
Dyrebeskyttelsen Norge forlanger at myndighetene gjør noe med problemet og krever en forskrift som regulerer avl av hund, katt og kanin med hjemmel i dyrevelferdsloven §25.
– Da kan både oppdrettere, avlsorganisasjoner, raseklubber og Mattilsynet få et verktøy til å og vurdere om avlen er innenfor lovverket eller ikke, sier Roaldset.
Bærebjelken i dagens raseavl på hund er rasehygieneteorier fra mellomkrigstida, og avlsarbeidet er i stor grad styrt av Den internasjonale kennelunionen (FCI). Dyrebeskyttelsen Norge mener det er en selvfølge at fundamentet i avlsarbeidet baseres på dagens kunnskap og vitenskap, og at man må legge til side den ensidige troen på rasehygiene fordi denne ensidigheten har uheldige konsekvenser for dyrenes velferd.
– Vi, Den norske veterinærforening, Rådet for dyreetikk og Mattilsynet har i lang tid forsøkt å bedre avlen gjennom opplysningsarbeid, men dette har dessverre hatt liten effekt, sier hun.
Dyrebeskyttelsen Norge ønsker å sette dette samfunnsproblemet tydeligere på agendaen med kampanjen «Ærlig talt». Gjennom kampanjen krever organisasjonen varige strukturelle endringer i måten vi avler familiedyr.
Dyrebeskyttelsen Norge ønsker å minne Norsk Kennel klub, raseklubbene og oppdrettere på at oppdrett som organisasjonen mener er i strid med §25, vil bli meldt til Mattilsynet.
– Vi ser det som helt nødvendig å gå mer drastisk til verks for å stoppe unødvendig lidelse i kommende generasjoner med hunder, katter og kaniner, sier Roaldset
– Det er 21 år siden Rådet for dyreetikk konkluderte at «et norsk avlsforbud kan bli nødvendig dersom ikke hundeavlsorganisasjonene klarer å redusere forekomsten av slike lidelser gjennom interne tiltak». Vi er 21 år på overtid. Vi må sette en stopper for uetisk avl og respektere dyrene og deres velferd, sier hun.
Over 7.000 personer har hittil signert Dyrebeskyttelsen Norges opprop mot uetisk avl i forbindelse med Ærlig talt-kampanjen.