Du har kanskje lagt merke til at den norske rosa julegleden ikke er i butikkene i år. Og hvis du tror du har funnet en, så har du nok ikke det, for den du har funnet er en begonia med et helt annet opphav.
Det var på vårparten i år at planteforskerne ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fikk meldinger fra julegledeprodusentene, altså de som lager småplanter. De så at to sorter av den tradisjonelle norske julegleden, eller julebegonia, som den også heter, ikke oppførte seg og vokste slik som de skulle.
I gartnerier over hele landet finnes det morplanter av julegleder som brukes til oppformering og produksjon av store menger julegleder til jul.
Juleglede er en skandinavisk kultur, og er ikke så mye brukt andre steder. Men begonia er en artsrik slekt og finnes mange steder i verden. Og det har blitt mer vanlig å importere nye varianter av plantene fra hele verden. Og alt av planter som kommer inn i gartneriet kan utgjøre en smitterisiko.
─ Importerte planter, som kan ha med seg alt mulig rart av sykdommer, kan være en utfordring for plantehelsen, sier professor i plantevitenskap ved NMBU, Trine Hvoslef-Eide.
I tillegg er juleglede klonformert, som så mange andre prydplanter og hagevekster. Grunnen er at vi vil at avkommet skal være helt likt morplanten. Det fører til at eventuelle sykdommer morplanten smittes med blir med til neste generasjon, og over noen generasjoner hoper det seg opp.
Derfor var tiden nå inne for å gi julegledene en skikkelig makeover, og rense dem for alle oppsamlede sykdommer. Og det skjer på NMBU i et prosjekt som heter Framavl. Prosjektet har pågått siden 1976, og hvert år er ymse plantesorter innom for å gå igjennom en renseprosess, etter ønske fra gartneriene.
─ Det som skjer på laboratoriet og i veksthuset på NMBU, er at vi først setter de syke plantene i karantene. Så høster vi vekstpunkter fra de, ved å skjære i skuddspissen, og så setter de på et medium, sånn at de kan vokse og bli til nye sykdomsfrie planter.
I planten er det ledningsbaner som går opp og ned som trikkeskinner. I ledningsbanene er det full trafikk hvor vann og næring blir fraktet opp i planten og det som planten har produsert av organisk materiale blir fraktet nedover. Og i tillegg blir sykdommer med strømmen. Men i toppen av planten er det et vekstpunkt, som du bare kan se med en lupe. Og der er det ingen sykdomsbefengte ledningsbaner.
─ Og hvis vi klarer å skjære lite nok til at vi ikke får med ledningsbanene, så får vi ikke med sykdommer. Men vi må også ta så mye at den lille biten overlever. Og det er vi spesialister på her på plantecellelaboratoret på NMBU, sier Hvoslef-Eide.
Etter at skuddspisser er hentet ut foregår produksjonen av nye planter i klima- og lysregulerte rom. På sin vei mot nye planter blir skuddspissen satt i vekstmedium i skåler og ender opp i vevskulturbokser, før de sendes ut til gartneriene.
─ Hvis vi skal produsere nok planter til det norske markedet, altså noen hundre tusen friske småplanter, så må vi ha noen runder med oppformering når vi starter med et vekstpunkt.
De første boksene med småplanter sendes ut i januar, men da er jo jula over.
─ Hadde vi fått julegledene inn i framavlen tidsnok, så hadde vi hatt julegleder i år. Men neste år blir det fine og friske julegleder i butikkene, sier Hvoslef-Eide.
