En sykepleiers hverdag er nokså ukjent for de fleste av oss. Men sykepleier og debuterende forfatter Celine Roche fra Finnsnes, letter nå på sløret og gir oss den usminkede sannheten om hva som foregår i dette yrket.
Den rykende ferske utgivelsen «Bare» en sykepleier er ingen sutrebok. Men klar tale, det kan man forvente:
– Da jeg allerede følte at vi løp oss halvt i hjel og påtok oss flere arbeidsoppgaver enn vi kunne håndtere, kom det valsende inn et menneske som sa følgende: Planen videre nå er å kutte bemanninga. Og da er det jo bare å øke effektiviteten. Dere har to hender, bruk begge.
Som sykepleier er Celine blitt slått og sparket, spyttet på og bitt.
– Jeg har blitt kastet ting etter og har stukket meg på brukte sprøytespisser. Men sånt preller av på meg. For det jeg frykter mest, er den stadig mer prekære bemanningssituasjonen, og flukten fra yrket og konsekvensene av det.
Valget hennes er enkelt:
– Hadde jeg fått velge mellom økt lønn og økt bemanning, ville jeg ikke valgt høyere lønn, men økt bemanning.
Men virkeligheten er en helt annen.
– Da jeg hadde jobbet på UNN i nesten to år, iverksatte sykehuset sparetiltak grunnet et budsjettunderskudd på cirka 70 millioner. Sparetiltakene var innkjøpsstopp, ansettelsesstopp og nedbemanning. Dette inkluderte til og med blåbærsyltetøy som ble bytta ut med appelsinmarmelade! Skjønt ikke for smakens skyld. Marmelade er ørlite billigere. I løpet av det samme året økte lønna til direktøren med 159 500 kroner.
Hun skriver at sykepleierne, og ikke minst hun selv, blir i yrket fordi ingen andre kan overta jobben.
– Og fordi jeg ikke kan tenke meg noe annet som er så givende som å være nettopp sykepleier, og fordi pasientene og kollegaene, og samfunnet, trenger oss.
I boka får man lese om episoder fra innsiden av sykehusveggene som man knapt trodde var mulig.
Et eksempel:
– Da vi kom inn til pasienten, fikk hun hjertestans! Vi utførte et par brystkompresjoner og knakk noen ribbein – og da spruta det blod opp og ut av munnen til pasienten. Men det var faktisk ikke det sykeste med denne historien. Hennes medpasienter ble vitner til det hele. Men de nekta å forlate rommet, fordi de så på TV og måtte vite hvem som skulle bli storbonde på «Farmen»!
Fortellingene og refleksjonene fra det norske helsevesenet handler også om varme, glede, omsorg og kjærlighet.
– Det er noe jeg opplever hver dag i møte med mennesker i vanskelige livssituasjoner. Ingenting i verden er mer givende enn å være sykepleier. Jeg elsker jobben min!
