I møte med kommunalkomiteen på Stortinget i neste uke, vil fylkesråd Svein Eggesvik synliggjøre både etterslepet på fylkesvegene og konsekvensene av kutt i midler til næringsstimulans.
– Med et vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene på anslagsvis 70 milliarder kroner, er den første opptrappingen av ekstra vedlikeholdstilskudd positivt. Men likevel marginalt sammenlignet med det enorme behovet. Med nær ti milliarder i etterslep bare i Nordland, gir det seg selv at fylkeskommunene trenger å få styrket sine rammer, påpeker nestleder i fylkesrådet i Nordland, Svein Eggesvik.
Fylkesråden mener det er positivt at det er opprettet en tilskuddsordning for fylkesvegene i statsbudsjettet. Men han påpeker at 290 millioner kroner fordelt på landsbasis blir alt for lite til at etterslepet kan reduseres.
– Dersom ambisjonen i Hurdalsplattformen om å redusere vedlikeholdsetterslepet skal oppfylles, må det en større satsing til. Det er viktig at det blir en forutsigbar ordning, slik at fylkeskommunene kan planlegge prosjekt som tar tid å få realisert, underbygger Eggesvik.
Stortinget har klare vedtak knytte til at kollektivtrafikken skal være basert på null- og lavutslippsteknologi. I forslag til statsbudsjett er det i følge Eggesvik for lite virkemidler til at kystfylker som Nordland vil kunne innføre null- og lavutslippsløsninger på hurtigbåt- og fergesamband, uten at dette vil gå på bekostning av tjenesteproduksjonen i alle andre sektorer.
– Vi ber derfor kort og godt om at Stortinget bidrar til å kompensere fylkeskommunene som velger null- og lavutslippsløsninger på ferger og hurtigbåter. Dette handler om det nasjonale klimabudsjettet. Potensialet er stort i maritim sektor. Og vi skal gjerne ta vårt ansvar i det grønne skiftet. Men fylkeskommunene må ikke bli satt i en skvis der det å kutte klimautslipp, blir satt opp mot andre tjenester til nordlendingene.
Bevilgningene til regional utvikling er blitt redusert i en årrekke. Disse midlene er svært viktige for å følge opp regjeringsplattformens ambisjon om å styrke virkemiddelapparatet og fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken.
– Kutt i bevilgningene til de regionale forskningsfondene er ett eksempel på en svekking av fylkeskommunenes mulighet til å stimulere til innovasjon. Den sentraliseringen som har overført midlene til kunnskapsklynger i storbyene, gir ingen utvikling for næringslivet i distriktene. Dette kan også forsinke det grønne skiftet som vi ser svært gode eksempler på i Nordland, eksempelvis i grønn industriutvikling, påpeker Eggesvik.
Reduksjonen av bevilgningene til Innovasjon Norge, vil representere en alvorlig nedbygging av selskapets mulighet til å være til stede i hele landet. Regjeringsplattformen legger opp til å gi Innovasjon Norge et «tydeligere mandat knyttet til næringsutvikling i distriktene».
– Men her må det være samsvar mellom ord og handling. Med slike ambisjoner vil det være helt feil å gjennomføre kuttforslagene som nå ligger inne i statsbudsjettet. Dette handler om å skape vekst i hele landet – og i hele Nordland – ikke bare i de store byene, avslutter fylkesråd Svein Eggesvik.
