Barnevernet fjerner stadig flere barn fra biologiske foreldre hvor kontakt med biologisk opphav, skole og venner brytes helt eller delvis. Hvert år nå kjøper staten tjenester i privat barnevern for ca. 2 milliarder kroner i.h.t. artikler offentliggjort i blant annet Aftenposten.
Vi er en rekke foreldre, politikere og fagfolk som ser galskapen i dette og som ser hvordan dette ødelegger barna og deres foreldre. Barna og ungdommene blir ikke hørt selv de som er gamle nok til å ha partsrett.
Barna og ungdommene blir ikke tatt med på råd eller blir hørt på av barnevernet som kjører over privat part med en brutalitet som ofte kan være langt over grensa for straffbare handlinger – uten at det får følge for de ansvarlige.
Einar C. Salvesen som psykologiekspert er en av mange fagfolk som har mistet trua på dagens barnevern og som åpent går ut mot dagens system og systemets makt og ødeleggende virkemidler. Han har i flere intervju som er offentliggjort på sosiale medier uttalt seg svært krast og hans uttalelser blir hardere og hardere for hvert intervju jeg hører på.
Under har jeg valt et tilfeldig offer for milliardindustrien og hennes bønn om hjelp som er offentliggjort via Facebook:
«Hei, jeg har det helt jævlig nå på institusjonen der jeg bor på.. de skal ta telefonen min og macen min fordi jeg sa på sosiale medier hvor jævlig jeg hadde det her.. jeg nekter og gi den fra meg og de truer meg med at de må ta tvang og de sier at jeg får ikke gå ut før jeg har gitt den fra meg…JEG VIL HJEM, de har ødelagt livet mitt helt og jeg sitter på rommet mitt og er liv redd.. kan noen hver så snill å hjelpe meg og gi meg noen tips om hva jeg burde gjøre. klarer ikke å holde ut mer.. helsa mi blir dårligere og dårligere…jeg er en jente på 16 år som ikke blir hørt i noe av barnevernet og nå skal de kjøre sak om å få omsorgen over meg og jeg sier jeg vil hjem, men de hører ikke på meg! please hjelp meg ut av dette helvete.»
Jenta heter befinner seg på på et ungdomshjem under Bufetat, region øst.
Dette går igjen i sak etter sak og hennes grufulle skjebne er bare en av mange. Glassjenta har mange hørt om, saken hennes kom til Stortinget, men stoppet der. Politikerne utviser en så stor grad av likegyldighet overfor disse stakkars barnevernet sine offer at det grenser til lovbrudd i mine øyne.
En annen jente jeg hadde god kontakt med ble sendt fra Oslo til Alta, og hun ble i kjent stil utsatt for grov omsorgssvikt inklusiv frihetsberøvelse. Jeg satt og snakket med henne på Facebook da jeg hørte hvordan de ansatte truet med å ta telefon og internett fra henne om hun fortalte om hvordan hun hadde det.
Dette var siste samtalen jeg hadde. Jenta var 17 år og tilslutt tente hun på institusjonen i frustrasjon etter grov omsorgssvikt. På lik linje med glassjenta ble hun dømt til 3 års fengsel om mine opplysninger stemmer.
Ingen ansatte i barnevernet eller institusjonene er tiltalt. Hvordan kan dette skje i et lite gjennomsiktig samfunn som det norske?
Massemedia, politi, politikere og menigmann i gata bryr seg tilsynelatende ikke om skjebnen til barn i offentlig omsorg. Dette til tross for at flere og flere grufulle historier kommer frem i lyset. I dagens samfunn med sosiale medier blir det vanskeligere og vanskeligere for barnevernet og deres lakeier å skjule sine overgrep og forbrytelser. Ja mye av det barnevernet står for er krenkelser både i henhold til norske og internasjonale lover. Det fins nylig eksempel på at barnevernet i en sak i Haugesund har satt en dom i Høyesterett til side og nekter å bøye seg for vårt høyeste rett.
Jeg vil her få lov til fritt å sitere Dr. Martin Luther King:
«Den som kjenner til ondskap uten å protestere mot uretten er selv en del av uretten».
Det fins nå så mange eksempler på at barn i offentlig omsorg utelates i sosiale settinger. Barn i offentlig omsorg får ofte ikke smarttelefoner, nettbrett eller laptopper og internett. Dette gjør de sosialt isolert da dette er måten ungdom kommuniserer på. Er dette fordi barnevernet frykter kontakt med familie, slekt og ex-venner? Er det fordi de ikke skal få tilgang til sosiale medier som bretter ut barnevernets fatale vedtak og handlinger overfor disse barna?
Jeg bare stiller spørsmål.
Det finnes så mye tvang mot barnevernsbarn inklusiv frihetsberøvelse at mitt hjerte blør med tanken på disse barna.
Barn i fosterhjem er som gjøkunge i fremmed rede, med en forskjell; de er ikke den sterke parten i redet.
Videre finnes det nå mye dokumentasjon gjennom film og bilder om de overgrep barnevern og politi bruker mot barn og unge som fjernes fra sine foreldre. Barna blir av politiet og barnevernet traumatisert og ødelagt for livet den dagen de fjernes.
HJELP OSS OG STOPP GALSKAPEN.
Ove Dag Knarvik
