4 av 10 mener menneskerettighetene brytes i Norge

Norges institusjon for menneskerettigheter - NIM

Nordmenn anser innvandrere, asylsøkere og barn for å være de mest sårbare for menneskerettighetsbrudd. Det viser en undersøkelse av nordmenns holdninger til menneskerettighetene, som Kantar TNS har gjennomført for NIM.

I april 2018 spurte Kantar TNS et utvalg på 1000 personer om deres holdninger til menneskerettighetene. Tallene viser at over halvparten av oss forbinder menneskerettighetene i første rekke med etiske og moralske verdier. Bare 3 av 10 forbinder dem i første rekke med lover og regler.

– Som Nasjonal institusjon for menneskerettigheter er vi opptatt av menneskerettigheter som rettslige bindende normer og hvordan de setter rammer for det politiske handlingsrommet. Undersøkelsen viser at det er et behov for å belyse disse sammenhengene nærmere, sier Adele Matheson Mestad, konstituert direktør i NIM.

63 prosent mener overnasjonale myndigheter og domstoler bør ha hovedansvaret for å tilse at menneskerettighetene ivaretas. 37 prosent mener derimot at nasjonale myndigheter og domstoler bør ha ansvaret for å overholde menneskerettighetene.

Les også:  YS krever trygghet for alle som er pålagt øvelser

Samtidig mener 9 av 10 at domstolene som institusjon bør bestemme, dersom domstoler og politikere er uenige i spørsmål om menneskerettslige brudd.

– I Norge har det vært stor oppmerksomhet rundt, og misnøye med det som gjerne omtales som rettsliggjøring av samfunnet, altså at makt forskyves fra politikere til domstolene. Undersøkelsen viser imidlertid at respondentene har stor tillit til at domstolene forvalter det menneskerettslige ansvaret på en god måte, sier Matheson Mestad.

Ytringsfrihet relevant for mange
Rundt halvparten av befolkningen mener at Stortinget (60 prosent) og regjeringen (50 prosent) i stor grad er opptatt av menneskerettighetene. Andelen som imidlertid mener kommunene i stor grad er opptatt av menneskerettighetene er betydelig lavere, kun 20 prosent.

Les også:  Antall norske pasienter økte i 2023

– Både stat og kommune har et ansvar for å sikre menneskerettighetene, men det har nok vært mindre oppmerksomhet rundt kommunenes menneskerettslige ansvar. Dette er noe vi kommer til å prioritere fremover, forteller Matheson Mestad.

På åpent spørsmål om hvilke rettigheter respondentene kjenner til best, nevner ytringsfriheten oftest. Flest opplever også ytringsfriheten som den mest relevante rettigheten for seg selv eller nærmeste familie i hverdagen.

Dernest nevnes religions- og trosfrihet, frihet til utdanning, arbeid, trygghet og privatliv som relevante rettigheter for folks hverdag.

Menneskerettighetsbrudd i Norge
42 prosent opplever at menneskerettigheter brytes i Norge i dag. Respondentene svarer ganske ulikt på spørsmål om hvilke forhold dette gjelder. Det som nevnes oftest er lik lønn for likt arbeid, diskriminering (generelt og av kvinner), ytringsfrihet, asylsøkeres beskyttelse, behandling av flyktninger og innvandrere, rasisme, tvangsekteskap, varetektsfengsling, barn i fattigdom og eldres rettigheter.

Les også:  LESERINNLEGG: Kvinner må vente over et år på å operere underlivet etter fødselsskader!

Respondentene er likevel i stor grad samstemte om at de mest sårbare gruppene for menneskerettighetsbrudd er innvandrere, asylsøkere, flyktninger og barn.

Undersøkelsen indikerer også at svært mange mangler kunnskap om hvorvidt nasjonale minoritetsgrupper blir diskriminert. Godt over halvparten svarer at de ikke vet i hvilken grad grupper som skogfinner og kvener får ivaretatt sine menneskerettigheter. Rundt 4 av 10 kjenner heller ikke til tatere eller rom sin situasjon.

– Dette stemmer godt med inntrykk vi får gjennom konsultasjoner med våre nasjonale minoriteter, som beskriver en følelse av å være usynliggjort. Det er derfor viktig å fremme bedre kunnskap og forståelse for disse gruppenes kultur, språk og levesett, sier Matheson Mestad.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.