ID-tyvene er alltid oppdatert på trender og spiller på følelsene dine. To av tre nordmenn er redde for å bli utsatt for ID-tyveri. Det viser en undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring.
– Nye, utspekulerte svindelmetoder dukker opp hele tiden. De er mest effektive i starten, når få kjenner dem. Så fort de oppdages og omtales endrer de karakter, sier cyberekspert Arnstein Heimset i Frende Forsikring.
Slik er nordmenns ID-frykt
- 2 av 3 er redde for å bli svindlet på nettet.
- 2 av 3 sier de kunne latt seg lure av falske nettbutikker.
- Nesten 7 av 10 tenker over at bilder og videoer av dem kan bli misbrukt. Likevel har mange åpne kontoer hvor innholdet deres ligger fritt tilgjengelig.
– Krever mer av deg
Tidligere var det enklere å oppdage svindelmetoder med mange skrivefeil og innhold som fikk alarmklokkene til å ringe høyt.
– Nå kreves det stadig mer av deg. Spesielt når du tror du blir kontaktet av en du stoler på, som politiet, banken eller en etat, sier Arnstein Heimset.
– De er virkelig ulver i fåreklær og lykkes fordi de spiller på tilliten vår, sier Tina Jerstad, markedsansvarlig hos cxLoyalty, et selskap som hjelper dem som har blitt rammet av ID-tyveri.
«Politiet» var svindlere
Så fort det dukker opp nye digitale tjenester er svindlerne på plass. For eksempel da politiet begynte å sende tekstmeldinger med timebestilling for passfornyelse.
– Mange ble lurt da de fikk en SMS fra «politiet» med beskjed om å legge inn personopplysninger på et falskt nettsted. Politiet vil aldri be deg om å oppgi personopplysninger på denne måten. Det gjør derimot smarte svindlere, sier Tina Jerstad.
– Mange føler seg dumme hvis de har latt seg lure. Det er du aldeles ikke. Ofte er det tilfeldigheter og uflaks som gjør at det skjer, sier Jerstad.
Det er ikke alltid en henvendelse som får alarmklokkene dine til å ringe. Her er noen eksempler:
- Du har bestilt nytt Visa-kort og får en troverdig epost fra «Netflix» med beskjed om å oppdatere kortopplysningene. Du ledes til en falsk nettside og følger instruksene. Da er det gjort.
- Du har bestilt et nytt pass og «politiet» ber deg om å oppdatere personopplysningene. I virkeligheten ledes du til en falsk nettside og følger instruksene. Da er det gjort.
- Du har bestilt en pakke og «posten» sender en SMS med beskjed om at du må betale et lite beløp for pakken. Du ledes til en falsk nettside og betaler, men blir trukket for et ti ganger større beløp.
Slik avslører du svindelen
Norstat sin undersøkelse for Frende viser at 1 av 5 har klikket på lenker de var usikre på om var ekte. Arnstein Heimset i Frende Forsikring er har noen gode råd.
– Det er mange forsøk på svindel der ute og da er det viktig å vite hvordan du avslører dem. Først og fremst, tenk deg om før du klikker og:
- Sjekk avsenderadressen til de som uoppfordret tar kontakt med deg. Ikke klikk direkte på lenker i e-poster eller SMSer.
- Mistenker du svindelforsøk? Ikke svar på meldingen du har fått, men let opp telefonnummeret og spør om SMS/e-posten du har fått er ekte.
Lang ryddejobb
Hvis du først er rammet kan det ta lang tid å rydde opp.
– Du kan få kreditorer på nakken som ikke frafaller krav mot deg. Det er vanskelig å vite om misbruket er stoppet eller om det er andre angrep på gang. Og mange kjenner på en skamfølelse av at de lot seg lure, sier Frende sin cyberekspert.
– Vi hjelper mange nordmenn med opprydningsjobben hvert eneste år og får ryddet opp i masse. Men mange skulle nok ønske at de hadde brukt to minutter ekstra på undersøkelser før de klikket, sier Tina Jerstad i cxLoyalty.
Alle er ansvarlig for sin egen sikkerhet på nettet. Hvis du lar deg lure og er grovt uaktsom risikerer du å bli holdt ansvarlig for misbruket selv.
