Bare 1,5 prosent av alle rørleggerne i Norge er kvinner. For hele byggebransjen er andelen 2 prosent. Nå vil myndighetene rekruttere flere jenter.
Som så mange andre tenåringer visste hun ikke hva hun skulle bli. Etter å ha gått design og håndverk-linje på videregående, tok Annlaug Torgersen (25) et friår for å jobbe i farens rørleggerbutikk.
– Det var da jeg skjønte hva jeg ville. Jeg så muligheten til å ta utdannelse og få lønn samtidig, og ble voksenlærling, sier Torgersen.
Høsten 2016 fikk hun svennebrevet som rørlegger, og har aldri angret på valget.
– Siden da har jeg gjort servicejobber for familiebedriften VB Rørlegger Torgersen, som innebærer alt fra å bytte blandebatteri til å montere dusjkabinett hos kunder, sier hun.
25-åringen var den eneste jenta i klassen på rørleggerlinja, og møter ikke mange andre jenter i yrket. Men hun merker at de blir stadig flere.
– Jeg har fått noen kommentarer fra kunder som lurer på om jeg kan gjøre jobben, og det er alltids noen som ber om å få snakke med en mann, men de er heldigvis i mindretall. Så lenge jeg gjør jobben som jeg skal, blir kundene fornøyde, sier Torgersen.
Gode rollemodeller
Hele bygg- og anleggsbransjen har i alle år vært et mannsdominert område. Forskjellen viser seg allerede når ungdom skal velge retning på videregående skole.
Det er et klart flertall av gutter som velger yrkesfag. På utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk er mer enn 9 av 10 elever og lærlinger gutter, viser tall fra SSB.
Rørbransjen er ett av fagfeltene som ønsker å øke kvinneandelen. Kun 1,5 prosent av utøvende rørleggere er kvinner, mens bransjen som helhet består av 8 prosent kvinner.
– Vi må vise fram gode rollemodeller, og jobbe med holdningene til yrket der ute, sier fagsjef Eli Heyerdahl Eide i Rørentreprenørene Norge.
Hun har selv bakgrunn som rørlegger og har lenge lurt på hvorfor det er så få jenter som velger samme karrierevei.
– Rørleggeryrket egner seg godt i kombinasjon med familieliv, i motsetning til en turnusjobb i helsevesenet for eksempel. Det er et av de best betalte håndverkeryrkene, og du får normal arbeidstid, påpeker hun.
Større mangfold
Eli Heyerdahl Eide er også leder for Ingeborg-nettverket, et nettverk for kvinner i rørbransjen, oppkalt etter Norges første kvinnelige rørlegger Ingeborg Markussen.
– Nettverket ble startet i 2016 og består nå av over 600 jenter som jobber med noe innenfor rørbransjen. Vi merker at det skjer ting, sier Eide.
Hun viser til at andelen kvinnelige rørleggerlærlinger er på vei opp mange steder.
– I Buskerud hadde de for få år siden bare en og annen sporadisk jentelærling. Nå har de seks jenter på lærekontrakt. Det samme med Telemark. Av rundt 60 lærlinger er det 10 prosent jenter. Det er helt fantastisk, sier Eide.
Skal trenden fortsette må bedriftene ta ansvar ved å ansette flere jenter, mener hun.
– Mange sier at det ikke fins jenter å ta av, men det er jo fordi de ikke blir fortalt at det er en fin jobb. Bedriftene må gå ut og si at de ønsker jenter like mye som gutter, sier Eide.
Det er et argument som støttes av Byggenæringens Landsforening (BNL).
– Kvinnene i byggebransjen er for lite synlige, og det er lite kunnskap om næringen blant unge jenter. Det må vi gjøre noe med, sier politisk rådgiver Caroline Khoury Nilsen i BNL.
Flere kvinner i byggenæringen gir økt kvalitet og verdiskaping, mener hun.
– Det er grunn til å tro at vi får bedre arbeidsmiljø med mer mangfold i bedriftene. Flere perspektiver tror jeg også gir uttelling i form av økt verdiskaping, innovasjon og produktivitet, sier Nilsen i BNL.
