Aldri før har hovedorganisasjonen Akademikerne hatt så mange medlemmer. Det siste året har antall medlemmer i Akademikerne vokst med 2,7 prosent, til 208 597 medlemmer. Best er tallet for privat sektor, der økningen har vært på hele 11,1 prosent. – Jeg ser på medlemskapet som en forsikring, sier lektor Sigrun Eggereide, nyvervet medlem.
I tillegg til privat sektor har medlemsveksten i Oslo kommune vært god. Der har økningen vært på 9,1 prosent. I kommunal sektor ellers er økningen på 4,6 prosent.
– Er vi mange på laget får vi lettere gjennomslag for de rettighetene vi kjemper for. Vi skal gjøre alt vi kan for å bedre lønns- og arbeidsvilkår for folk med lang utdannelse, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.
– I et arbeidsmarked som endrer seg raskt er jeg overbevist om at det lønner seg å stå sammen, legger hun til.
Eggereide er lektor ved Wang videregående skole, og er et av de nye medlemmene i Lektorlaget. Hun har allerede fått hjelp av fagforeningen i forbindelse med jobbstart, og mener hun har god nytte av medlemskapet.
– Jeg ser på det litt som forsikring. Hvis jeg alt går på skinner på jobben og det ikke er problemer, er det likevel fint å vite at jeg kan få hjelp hvis jeg for eksempel skal bytte jobb eller det er noe annet jeg lurer på, sier 25-åringen.
De siste årene har organisasjonsgraden, andelen som er med i en av landets fagforeninger, gått ned. Hos Akademikerne peker pila oppover, men organisasjonen har ambisjoner om å tiltrekke seg flere studenter.
– Vi skal jobbe enda hardere for å vise oss frem som relevante for studentene. Det er en viktig gruppe for oss, sier Sollien.
Som student var Sigrun Eggereide medlem av Lektorstudentene. Hun tror mange studenter ikke er bevisste på hva de kan få ut av et fagforeningsmedlemskap.
– Jeg tror mange studenter kunne hatt nytte av å søke råd hos en fagforening. De er så lykkelige over å få jobb at de ikke stiller noen kritiske spørsmål. Da får man kanskje ikke helt det man har krav på, tror hun.
