VIDEO: Norske halmstrå kan varme en hel by

halm oppvarming

Halmen som blir igjen på åkeren etter en vanlig norsk kornhøst kan dekke energibehovet til over 100 000 husstander. Bare en liten andel utnyttes i dag.


I gartneriet til Erling Henriksen står julestjernene tett. Mer enn 100 000 juleblomster skal sendes herfra før jul. Å varme et slikt gartneri krever store mengder energi.

Løsningen er å produsere varme selv, av en ressurs han allerede har lett tilgjengelig. I tillegg til gartneri driver han med kornproduksjon, som etterlater store mengder halm.

– Vi installerte et helautomatisk halmfyringsanlegg for 11 år siden, og dekker nå hele vårt oppvarmingsbehov på denne måten, sier bonden på Hauer Gaard og Gartneri.

Før de la om til å fyre med halm, varmet de med olje og strøm. Dermed har de spart miljøet for store mengder CO2-utslipp.

En forskningsrapport som Bioforsk har laget på oppdrag for Energigården, viser at så lite som 20 prosent av halmen brukes i dag. Det meste brukes til strø eller dyrefôr.

– Det er en stor ressurs tilgjengelig som bioenergi, som i dag benyttes i veldig liten grad, sier Svein Skøien i Norsk landbruksrådgiving. Han er delprosjektleder for Klimasmart Landbruk. Et prosjekt eid av et samlet landbruk, som har som formål å utvikle bedre verktøy for klimarådgiving på norske gårdsbruk.

Korndyrking etterlater opptil 400 kilo halm per dekar. Brennverdien er omtrent den samme som for ved, forklarer han.

– Rapporten til Bioforsk viste at den halmen som ikke brukes i dag, kunne gitt minst 2TWh bioenergi. Det dekker energibehovet til over 100 000 husstander, sier Skøien.

Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Fyring med halm eller flis i stedet for oljefyring er en av dem.

– Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.

Se videoen her:

Les også

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Forfatter og tidl. redaktør i Aftenmagasinet, Nordlandsposten.no og Ranaposten.no. Redaktør, journalist og skribent i Bodøposten.no samt andre nyhetssider og blogger.