Fredag ettermiddag 30. august deltok 58.500 nordmenn på Klimabrøl-markeringer rundt om i landet. Med over 40.000 oppmøtte bare i Oslo er Klimabrølet den største klima- og miljømarkeringen i Norge noensinne.
– Vi kan nå slå fast at vi nådde målet om å skape norgeshistoriens største klimamarkering. Det føles ekstremt bra, sier Even Nord Rydningen, leder for Klimabrølet.
Har hentet inn eksterne beregninger
Fredag ettermiddag verserte flere ulike anslag for antall oppmøtte. Politiet anslo 6 – 8.000 i Oslo i 15-tiden. Klimabrølet har hentet inn eksterne beregninger for å avgjøre om målsettingen om å skape norgeshistoriens største klimamarkering ble nådd eller ikke.
– Når folk står tettpakket foran Stortinget med sidegater tilsvarer det 10.000 mennesker. Det er en imponerende oppslutning når Klimabrølet i tillegg tettpakker Spikersuppa, Karl Johan og Universitetsplassen med deltakere. Det må ha vært minst 30.000 tilstede da brølet gikk klokken 16.30, sier telleekspert Arne H. Rolijordet.
Rolijordet har blant annet telt alle 1. mai-tog siden 1987 og flere 8. mars-tog. Han får støtte fra Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.
– Ifølge våre beregninger samlet Klimabrølet i Oslo over dobbelt så mange som under skolestreiken 22. mars. Det vil si over 40.000 i løpet av markeringen i Oslo, sier Eiterjord.
Norgeshistoriens største klimamarkering
Demonstrasjonen mot kraftlinjer gjennom Nordmarka i 1946 regnes som den hittil største miljødemonstrasjonen i Norge. Da samlet over 30.000 seg på Rådhusplassen i Oslo. De oppdaterte beregningene gjør Klimabrølet til den største klima- og miljømarkeringen i Norge noensinne.
– Fredag brølte totalt 58.500 klimaengasjerte nordmenn på offisielle Klimabrøl-markeringer rundt omkring i Norges land. Flere hundre frivillige, bedrifter og organisasjoner har mobilisert grasrota og skrevet historie, sier Rydningen.
Rydningen mener fredagens markering viser bredden i klimaengasjementet.
– Klimaengasjementet er tiltakende, og det er bredt. Fredagens markeringer viser at engasjementet kommer fra by og bygd, fra næringsliv og bønder, fra fagforeninger og trossamfunn, fra idrett og kultur. Stadig flere står sammen, skulder ved skulder, og krever at politikerne setter klimasaken først, sier Rydningen.
Folkelig engasjement har en effekt
Generalsekretær i Verdens Naturfond, Bård Vegar Solhjell, er tydelig på at folkelig engasjementet har en effekt.
– Min erfaring er at det har stor effekt. Folkelig engasjement er en viktig del av løsningen. Politikerne må få en følelse av press for å handle. Enormt mange unge og voksne ønsker mer handling. Det har stor betydning at engasjementet synliggjøres gjennom initiativ som Klimabrølet, sier Solhjell.
Rydningen er også overbevist om at brølingen har en effekt.
– Det å si ifra høyt og tydelig at nok er nok har gjennom historien gitt kvinner rettigheter, arbeiderne rettigheter og satt slaver fri. Også i klimakampen ser vi at det nytter, sier Rydningen.
