25. desember vises katastrofefilmen «Tunnelen» for første gang på storkino i Norge. Vi har snakket med seniorrådgiver for energi og sikkerhet i Kiwa, Per Arne Lindvik, om realiteten rundt innholdet i filmen.
– Sammenlignet med de andre katastrofefilmene vi har sett opp igjennom er denne noe helt annet. Tidligere katastrofefilmer har blitt bygget opp på et sannsynlighetsspørsmål, mens katastrofen denne filmen er bygget opp på, kan skje i morgen, sier han.
I Norge finnes det over 1100 tunneler, hvor man skiller mellom ett- og toløpstunneler. Dersom man snakker om en ettløpstunnel har den motgående trafikk, mens trafikken i en toløpstunnel går samme retning. Det er derfor stor forskjell i evakueringsmulighetene av disse.
– I de fleste ettløpstunneler er det bare to utganger, én i hver ende. Dersom en brann oppstår i en ettløpstunnel, kommer du deg med andre ord bare ut i den enden du er nærmest. I toløpstunneler stilles det derimot gjerne krav til evakueringsmuligheter hver 250 meter, forklarer Lindvik.
Det oppstår rundt 25 tunnelbranner i Norge hvert år, men statistisk sett er det for hver kilometer i tunnel færre ulykker enn ellers i trafikken. Det jobbes også med tiltak for å unngå farlige situasjoner, slik som justering av lys for å unngå at man blir trøtt når man kjører igjennom.
– De fleste av brannene i Norge blir slukket før de utgjør stor fare, og man trenger hovedsakelig ikke å bekymre seg for å kjøre igjennom en tunnel, sier Lindvik og legger til:
– I Norge har vi høye fjell og dype fjorder, og landet er derfor preget av et kjørebilde som inkluderer tunnel. På grunn av dette jobbes det også tilsvarende med forebyggende tiltak mot og med offentlig etat, i tillegg til at det er opprettet internasjonale grupper som arbeider med å forberede bilister på slike situasjoner, avslutter Lindvik.
