Svak inntektsøkning for næringsdrivende

skatt

Tallknuserne hos Statistisk Sentralbyrå har analysert ligningstallene for personlig næringsdrivende i perioden 2016 – 2017. En svak reallønnsøkning trekkes ned som følge av en markant stigning i strømprisene.


SSB sin oversikt viser at totalt 327 588 individer ble lignet som næringsdrivende i 2017. Gjennomsnittlig inntekt fra næring havnet på 257 000 kroner, som utgjør en stigning på 2% fra fjoråret.

Statistikken deler de næringsdrivende opp i to grupper: De som mottar sin hovedinntekt fra egen næringsvirksomhet og de som mottar sin hovedinntekt via øvrige arbeidsforhold. De to gruppene hadde i 2017 en næringsinntekt på henholdsvis 563 000 og 58 000 kroner

Primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske/fangst endte opp som inntektsvinneren med en økning på 4%. For denne gruppen havnet den gjennomsnittlige inntekten på 457 000 kroner. Innen transportnæringen landet derimot snittresultatet på 530 000 kroner, som utgjør en nedgang på 1 prosent sammenlignet med inntektsåret 2016.

Les også:  Stor effekt av energiforskning på bygg og områder

Inflasjon og kjøpekraft påvirker resultatet
Inntektsøkningen bør sees i lys av konsumprisindeksens utvikling (KPI). Det er en indikator som kartlegger prisene på varer og tjenester i den norske økonomien og benyttes ofte som en metode for å måle nordmenns kjøpekraft og inflasjonen i kronens verdi.

I perioden mellom november 2017 og november 2018 steg KPI med 3,5%, som er langt mer enn vanlig. Dyrere strøm var den viktigste pådriveren med en prisøkning på 27% sammenlignet med fjoråret.

Til tross for at flere økonomer spår en sterk lønnsvekst i 2019 vil utgifter til strøm spise opp majoriteten av tillegget.

Les også:  Regjeringsplattformen: Skal støtte ladeklare i borettslag i hele landet

Andre økonomiske indikatorer
I Finanstilsynets desember-rapport finner man en detaljert beskrivelse av landets finansielle situasjonen.

Tilsynet skriver her at den norske økonomien i hovedsak går bra, men at husholdningenes gjeld fortsetter å øke raskere enn inntektene. Videre uttrykker tilsynet sin bekymring for hvilken effekt en heving av styringsrenten vil kunne ha på husholdningenes evne til å betjene gjelden sin.

Boligprisene er den viktigste pådriveren til at gjeldsgraden nå utgjør 230 prosent av den disponible inntekten. Det er relativt høyt sammenlignet med andre land og kan by på problemer dersom sentralbanken velger å heve styringsrenten gjentatte ganger.

Les også:  Ufin omkamp fra Skattedirektoratet om kontantfaktura

Samtidig har det vært et høyt opptak av forbrukskreditt, i form av kredittkortgjeld og lån til forbruk. For å få bukt med gjelden velger mange å søke om refinansiering av eksisterende gjeld, der målet er å senke rentekostnadene på lånene de allerede sitter med.

Lavere arbeidsledighet
NAV slapp også nylig sin arbeidsmarkedsrapport for desember 2018. Her fremgår det at 63 500 nordmenn stod uten noen form for arbeid i årets siste måned. Det utgjør en andel på 2,3% av den totale arbeidsstyrken.

Tallene reflekterer et forbedret arbeidsmarked, der flere har funnet erstatninger for tapt arbeid etter nedgangen i olje og -gassnæringen. Antallet arbeidsledige har falt jevnt siden årsskiftet 2016/2017 med en svak oppgang denne sommeren.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.