Omsetningen av Fairtrade-merkede produkter i Norge økte med 20 % i 2017. Blomster står for den største absolutte veksten, mens te har prosentvis størst økning. Klimaendringene representerer en stor utfordring for råvareproduserende bønder, og Fairtrade Norge mener at flere norske råvareavhengige selskaper nå må identifisere dette som en risiko.
2017 ble et godt for Fairtrade-merkede produkter i Norge; omsetningsverdien av Fairtrade-merkede produkter økte med 20 % til 1 127 000 000 NOK. Det var produktkategorien blomster som sto for den største absolutte veksten: antallet solgte stilker/planter økte med 28 % fra 21,7 millioner til 27,7 millioner, mens den estimerte markedsverdien av dem økte med hele 46 % til nærmere 370 millioner kroner.
Te var produktet som hadde størst prosentvis vekst i volum; det ble solgt mer enn dobbelt så mye Fairtrade-merket te i 2017 som året før.
Salg av Fairtrade-merkede produkter i Norge bidrar direkte til bedre inntekter og tryggere arbeidsforhold for bønder og arbeidere Afrika, Asia og Latin-Amerika, og mange av dem kunne glede seg over økt salg til Fairtrade-betingelser i 2017.
Vekst i jubileumsår
At verdien av omsatte Fairtrade-produkter økte med 20 % i året hvor Fairtrade Norge markerte sitt 20-årsjubileum, er trolig tilfeldig. Det sier allikevel noe om Fairtrades plass i det norske markedet, mener daglig leder i Fairtrade Norge, Marianne Størseth.
– Salget av Fairtrade-merkede produkter har økt hvert år siden starten i 1997. Etter 20 år i det norske markedet, er det ingen tvil om at Fairtrade er en sertifisering og merkeordning som er mer relevant enn noen sinne for norsk næringsliv og norske forbrukere, sier Marianne Størseth, daglig leder i Fairtrade Norge.
Gjennom sertifisering og kriterier for bærekraftig produksjon og rettferdig handel, er Fairtrade et verktøy for norske merkevarer, kjeder og innkjøpere som vil bidra til økt bærekraft og mindre risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i sine verdikjeder. Det velkjente, blågrønne merket som finne på produktforpakningen, fungerer også som en veiledning til forbrukere.
Strategiske valg må til
Produktkategoriene som økte mest i 2017, blomster og te, er kategorier hvor dagligvarekjedene har tatt såkalte 100 %-valg: hele produktkategorier bærer Fairtrade-merket. 2017 var året da NorgesGruppen Fairtrade-sertifiserte 100 % av teen fra egne merkevarer, noe REMA 1000 gjorde i 2016. SPAR har siden 2014 tilbudt sine kunder utelukkende Fairtrade-sertifiserte roser.
Fairtrade Norge ønsker nå å utfordre norsk næringsliv til i større grad å benytte Fairtrade som et strategisk verktøy for reduksjon av risiko og bidrag til bærekraft.
– I innledningen til FNs bærekraftsmål pekes det på at næringslivets bidrag er avgjørende for å oppnå målene, og sertifiseringer av råvarer er et av verktøyene norsk næringsliv kan bruke. Tiden er inne for å slutte å legge ansvaret og valget på forbruker: merkevarer og kjeder må i større grad sertifisere hele produktkategorier. Det er først når selskaper forplikter seg til å kjøpe større Fairtrade-sertifiserte volumer over tid, at bønder og arbeidere i utviklingsland får forutsigbarheten og stabiliteten de trenger for å kunne investere i produktivt og klimatilpasset jordbruk, og på den måten selv bekjempe fattigdom og fremme bærekraft, sier Størseth.
Bedre råvarebetaling en forutsetning for å takle klimarisiko
Råvareproduserende småskalabønder blir nå sterkt utfordret av økt temperatur, endrede vær- og nedbørsmønstre og hyppigere stormer og flommer. Eksperter spår at klimaendringene vil gjøre en rekke råvarer, blant dem kaffe, kakao, bananer og te, til mangelvare i løpet av få tiår. Omlegging av produksjonen vil flere steder kunne begrense den negative effekten, men dette krever både kunnskap og økonomiske investeringer. Flere internasjonale råvareavhengige selskaper har identifisert klimaendringene som en risiko.
– Flere norske selskaper som har å gjøre med råvarer må nå identifisere klimaendringer som en risiko for dem selv og finne gode måter å investere direkte i bærekraftstiltak som imøtegår klimarisikoen. De må endre tankesett: der de før tenkte at de først og fremst skulle være markedets foretrukne leverandør, må de nå også tenke at de må være råvareleverandørens foretrukne kunde, anbefaler Marianne Størseth.
Småskalaproduksjon vil også i fremtiden måtte stå for store deler av verdens matproduksjon. Fairtrade mener at råvarebetalingen til den enkelte bonde er en helt sentral del av nøkkelen til et fremtidig bærekraftig småskalajordbruk i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Å ha en åker som er produktiv og dyrkes på en effektiv og bærekraftig måte, gir ikke automatisk en god inntekt til en bondefamilie.
– Vi må ikke fokuserer på jordbruket isolert sett og glemme menneskene som gjør jobben. Jordbruk må bli en mer bærekraftig inntektskilde for den enkelte bonde. Med mindre vi betaler en høyere sum for råvaren hun eller han dyrker, vil bønder fortsette å flykte fra yrket i håp om å finne annet arbeid som gjør det mulig å brødfø familien og gi barna en utdanning. Dette vil vi alle tape på. Norske selskaper må nå ta strategiske grep tilknyttet hele råvarekategorier, og gjøre det de kan for å sikre bønders levebrød og dermed også sin egen tilgang på råvarer av høy kvalitet, avslutter Marianne Størseth i Fairtrade Norge.
