Spennende fiskeri ved Jan Mayen

Fiskebåt - havfiskeflåtens organisasjon

Line- og garnfartøyet Loran fra Godøya i Giske kommune har de siste to månedene drevet et spennende torske- og blåkveitefiskeri ved Jan Mayen, Det er første gang i nyere tid det har vært drevet et lønnsomt fiske etter blåkveite og torsk ved Jan Mayen.


Rederiet har sendt fangstprøver til Havforskningsinstituttet for analyse, etter at de oppdaget fisken etter en prøvetur i juli. Det er særlig viktig å få avklart om torsken ved Jan Mayen er en egen bestand, eller om torsken tilhører den islandsk/grønlandske- eller nordøstarktiske torskebestanden. En analyse av noen få eksemplar som ble fisket under et forskningstokt ved Jan Mayen i 2011 viste at dette ikke var barentshavstorsk.

– Dersom de nye prøvene bekrefter at dette er en egen torskebestand, eller at den tilhører den islandsk/grønlandske bestanden, er det i så fall noe av det mest spennende som har skjedd i villfisknæringen på mange år, sier ass. dir. Jan Ivar Maråk i Fiskebåt.

Er det islandsk/grønlandsk torsk, og den over tid oppholder seg i Jan Mayen sona, vil Norge være berettiget til en kyststatsandel av bestanden.

Les også:  Norwegian med god passasjervekst i november

Nytt fiske
Fiskebåt har hatt dialog med Nærings- og fiskeridepartementet og Havforskningsinstituttet om fartøyets fiske ved Jan Mayen, og har også medvirket til at det ble stilt til disposisjon en forskningskvote av torsk. Dette var avgjørende for at det skulle være mulig for fartøyet å gjennomføre en tredje tur for å få kartlagt større områder ved Jan Mayen i en antatt viktig periode. På de to første turene drev rederiet på eget initiativ og risiko, og på egne torskekvoter.

Ståle Dyb, skipper og medeier i Loran, forteller at torsken er fisket fra 30 – 600 meters dybde, mens det meste av blåkveita er fisket på dybder mellom 600 og 900 meter. Han var skipper på de to første turene ved Jan Mayen, mens sønnen Trond Olav, har vært skipper på siste tur.

– Fangsten har i hovedsak vært torsk og blåkveite, men fartøyet har også fått noen få eksemplar av hyse og kveite. Fisken har vært i god kondisjon, og mageprøvene viser at det er god tilgang på føde, sier Dyb.

Les også:  Krillindustrien i gang med frivillig vern i Antarktis

Ifølge Dyb er blåkveitefisket på store dyp har utfordrende. Han påpeker at fisket i stor grad har vært «nybrottsarbeid», og rederiet har gjort betydelige investeringer i nytt utstyr i forbindelse med fisket.

– Uten en forskningskvote hadde ikke siste tur latt seg gjennomføre, sier Ståle Dyb.

Spennende fiskeri
– Jeg håper at kunnskapen kan brukes til å etablere et fremtidig norsk fiskeri etter torsk og blåkveite ved Jan Mayen. Fiskebåt har i tillegg tatt initiativ til å gjennomføre et økosystemtokt ved Jan Mayen i regi av Havforskningsinstituttet, slik at vi får bedre vitenskapelig kunnskap om bestandene i området. Håpet et at vi også finner fiskbare forekomster av lodde, noe som vil styrke norske interesser i spørsmålet om fordelingen av loddebestanden ved Island, Grønland og Jan Mayen, sier Jan Ivar Maråk.

Maråk viser til at Norge bør ha kontinuitet i fisket for å kartlegge tilgjengeligheten av ressursene ved Jan Mayen, og Fiskebåt ønsker en dialog med myndighetene og Havforskningsinstituttet om hvordan dette best kan gjøres. Fiskebåt ønsker også å drøfte fremtidig regulering av fisket med fiskerimyndighetene og aktuelle medlemmer.

Les også:  Strengere eierskapskrav for åpen gruppe i 2019

– Vi er neppe tjent med at det blir et storstilt fiske før ressursene er bedre kartlagt. Fisketrykket må tilpasses ressursene i området og her trenger vi mer kunnskap. Det er også et begrenset område rundt Jan Mayen som egner seg for fiske. Maråker tilfreds med den den positive dialogen som har vært med fiskeriministeren, departementet og Havforskningsinstituttet i saken.

Fangstratene i torskefisket har periodevis vært gode, mens det har vært mer varierende på blåkveite. Etter krigen er det i følge opplysninger fra Havforskningsinstituttet bare fisket noen få tonn torsk ved Jan Mayen.

Loran kommer i dag i land (til Ålesund) etter sin tredje tur, og fangsten består av 300 tonn torsk og 70 tonn blåkveite (rund vekt). Dette representerer en fangstverdi på nær 12 millioner kroner.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.