Sentralisering gir tapte skattekroner

nord

Statsbudsjettet for 2020 bidrar til økt sentralisering og større forskjeller. Fagforbundets leder Mette Nord mener det er hårreisende at regjeringa vil legge ned den lokale skatteinnkrevinga.


På fjerde forsøk ser det nå ut til at Høyre og FRP får sitt ønske oppfylt. Fagforbundet har over 370 000 medlemmer og organiserer også de ansatte ved de lokale skattekontorene.

– Dette vil føre til en massiv sentralisering og reduserte skatteinntekter. Vi vil miste den viktige lokalkunnskapen og nærheten til bedriftene, noe som vil gi lavere skatteinngang, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Les også:  LESERINNLEGG: FrP fjerner særfordeler for flyktninger

Samspillet mellom lokalt næringsliv og et tilstedeværende apparat er en sentral faktor for gode resultater. Skatteoppkreverne gir veiledning, er synlige og raske med tiltak ved mislighold opplyser Fagforbundets leder.

– Få offentlige ansatte er like lønnsomme i kroner og øre som kontrollørene. Ved Oslo kemnerkontor tar hver ansatt inn 2,9 millioner i økte skatteinntekter. Det som gjør kontrollørene enda mer lønnsom for samfunnet er at de avdekker selskap og enkeltpersoner som prøver å gå utenfor lovverket og ikke vil være med på spleiselaget som finansierer velferden vår.

Hun viser til at Danmark har gjennomført en tilsvarende reform, som nettopp har ført til at det har blitt hentet inn mindre skatt.

Les også:  Klassebudsjettet 2020

– I Danmark omtales nå denne reformen som en skandale. Det kommer det til å bli i Norge også.

– Regjeringa fortsetter med dette grepet den systematiske nedbygginga av viktige institusjoner i distriktene. For oss er det særlig skuffende at Kristelig Folkeparti nå har snudd og støtter opp under denne sentraliseringspolitikken.

Nord reagerer også på et svakt budsjett for kommunene. Økningen i de frie inntektene er så lav at for mange kommuner vil det bety kutt i velferden.

Les også:  LESERINNLEGG: Nå er det faktisk hennes tur

– Regjeringas ønske om økt effektivisering ute i kommunene vil gi velferdskutt. De små distriktskommunene rammes spesielt da inntektssystemet ikke utjevner for de faktiske utgiftene som de har.

Regjeringa sitt forslag om å kutte minstesatsen for AAP for unge under 25 år er en ussel måte å finansiere sitt eget arbeid med å få unge ut i jobb, mener Fagforbundet.

– Ingen annen brukergruppe finansierer sin egen tjeneste slik regjeringa nå legger opp til at de unge mottakerne av AAP skal gjøre, avslutter Nord. 


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.