Det er svært alvorlig at falske erklæringer i prinsippet er «hvitvasket» i Brønnøysundregistrene. Likevel er dette bare en del av problemet. Det er heller ingen reell kontroll med innsendte årsregnskap og årsberetninger.
Mange tror de uten videre kan stole på informasjon fra Brønnøysundregistrene. Det tas for gitt at denne er kvalitetssikret. Faktum er at kontrollen er minimal, og at du løper en risiko ved å basere deg på informasjonen.
– Dette er et stort problem og en potensiell bombe under Brønnøysundregistrenes omdømme og den allmenne tillit til registrene, sier adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen. Det er kritikkverdig og oppsiktsvekkende at Brønnøysundregistrene ikke har gjort mer for å sikre holdbarheten i den informasjonen de mottar. De har lenge kjent til svakhetene og risikoene, sier Hanstad.
Kunne vært unngått
Falske revisorerklæringer og -beretninger burde egentlig ikke vært mulig. Brønnøysundregistrene har i svært mange år hatt tilgang til revisorregisteret og har visst hvem som til enhver tid har hatt godkjenning og rett til å påta seg slike oppdrag. Først nå i mai koblet de denne informasjonen.
– Brønnøysundregistrene må kvalitetssikre informasjon de mottar og videreformidler. Ingenting av det som nå avsløres er overraskende – Brønnøysundregistrene har bevisst valgt ikke å legge ressurser i kvalitetssikring. Det må det bli en endring på, sier Hanstad, som er bekymret for at det ligger informasjon i registrene som ikke er til å stole på.
Ingen reell kontroll med innsendte årsregnskaper
Problemet er ikke utelukkende knyttet til revisorerklæringer og -beretninger, og situasjonen er blitt verre etter at plikten til å ha revisor falt bort for små selskaper i 2011.
– Du kan sende inn årsregnskaper som er riv, ruskende gale uten at noen oppdager det, sier Hanstad, som frykter at mangelen på kontroll kan gå utover den tilliten vi i Norge har til hverandre og til informasjonen som finnes i offentlige registre.
