– Brukthandelloven gjør det vanskeligere å drive med gjenbruk og resirkulering, og vi vurderer derfor å fjerne hele loven. Måten vi handler på har endret seg de siste årene, og regelverket fremstår nå som et unødvendig hinder, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Brukthandelloven ble etablert for å hindre kjøp og salg av stjålne gjenstander. Loven skal gi politiet et utvidet etterforskningsverktøy for å forebygge dette, og lette arbeidet med å spore opp stjålne gjenstander. Loven er over 20 år gammel, og krever blant annet at de som driver brukthandel må søke løyve hos politiet, noe som krever et søknadsskjema. Loven krever også at brukte varer ikke kan selges før etter 14 dager, fordi politiet skal ha tid til å sjekke varen.
– Gjenbruk av klær og andre forbruksvarer er en del av den grønne, sirkulære økonomien. Vi bør ikke ha lover som bremser denne type handel. Vår vurdering er at vi allerede har bra nok lovverk for å hindre heleri, så det å skrote brukthandelloven er et forsvarlig og godt forenklingstiltak, sier næringsministeren.
Under et møte med bærekraftsnettverket Folk denne uken fikk næringsministeren flere gode eksempler på hvordan loven hindrer en ønsket utvikling. Blant annet sier IKEA og Bergans at brukthandelsloven setter en stopper for deres bærekraftinitiativ. IKEA ønsker å designe alle produkter slik at de kan gjenbrukes, repareres, selges og resirkuleres og på den måten skape så lite avfall som mulig. Innen 2030 ønsker de at alle produkter skal være fornybare eller av resirkulerbare produkter.
Bergans har måtte stoppe bruktsalget sitt midlertidig fordi de ble gjort oppmerksom på brukthandelloven og måtte sende inn søknad til politiet i Øvre Eiker for to butikker.
– Brukthandelloven har vært rettet mot tradisjonelle, fysiske butikker, men nå har handlemønsteret til folk endret seg fra å gå i butikken til å handle brukt på Finn.no og gjennom apper. Denne loven er dermed også til hinder for nye forretningsmodeller, sier Røe Isaksen.
I Granavolden-erklæringen sier regjeringen at den vil fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller i næringslivet og offentlig sektor.
