– Politikere vinner ikke valg på bedre vannforsyning. Det burde de kanskje gjøre.

drikke glass

Det siste året har stadig flere kommuner klødd seg i hodet over hvordan de skal møte økte krav til leveringssikkerhet, etterslepet i VA-infrastrukturen, samt en nødvendig modernisering av prosessanleggene. Torsdag skrev også Nrk om de store utfordringene.


Norsk vanninfrastruktur er for lengst gått ut på dato. RIF-rapporten State of the Nation avdekket et hakesleppende vedlikeholdsetterslep på 1450 milliarder norske kroner.

– Politikere vinner ikke valg på bedre vannforsyning. Økte avgifter for forbrukerne klinger sjeldent godt i forbrukernes ører. Likevel er det kanskje det viktigste valget vi kan ta for Norge, sier Erik Johannessen, utviklings- og markedssjef for VA-prosess i COWI, og utdyper:

– Når man har jobbet med vannrensing i flere tiår, vet man kanskje mer enn man skulle ønske om vannkvalitet. Jeg kjøper helst ikke flaskevann, det går imot alle mine miljøprinsipper, men det finnes eksempler på norske byer og tettsteder hvor jeg tenker at det kunne vært lurt, sier Erik Johannessen.

Fant 100 år gammelt trerør i drift
Et typisk vannrør har en levetid på 50-100 år, men jo eldre røret er, desto større er lekkasjefaren. Hull og utettheter i rørene kan føre til flere utfordringer – også helsemessige.

Les også:  Nytt tilfelle av skrantesjuke på elg

– Er det hull i røret, kan vannet renne ut på grunn av overtrykk. Er det undertrykk, kan vannet fra utsiden komme inn i drikkevannet. Her kan det også være lekkasjer fra avløpsrør. Det er altså både materielle og kvalitetsmessige utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslepet, sier Wolfgang Uhl, senior vannspesialist i COWI.

– For drøyt 10 år siden gravde vi opp et vannrør utenfor Halden. Det var et trerør som var snekret sammen og bundet sammen med stålvaiere. Røret hadde trolig vært i drift helt til det ble gravd opp. Dette er ikke unikt. Det finnes eksempler på 100 år gamle rør som fortsatt er i bruk i Norge, om enn ikke så mange i tre, forteller Johannessen.

Reelle helseutfordringer og for få rensetrinn
Det er ingen tvil om at utfordringene i Norge er stadig mer synlige etter flere hendelser de siste årene, eksempelvis på Askøy og i Bergen. Og det finnes mørketall; det er trolig symptomer rundt om i Norge som ikke nødvendigvis knyttes direkte til vannkvalitet, men der det er en del av problemet.

– Det finnes også steder hvor vannforekomsten er både vannkilde og resipient. Glomma og Mjøsa er eksempler på dette. At vi drikker vann som opprinnelig delvis har vært avløpsvann, kan høres skummelt ut. Det er likevel ikke et problem i utgangspunktet, sier Wolfgang.

Les også:  Bilister i Nordland har gitt 683 000 kroner til Rosa sløyfe

Særlig i hans hjemland Tyskland har de vært langt fremme på avanserte teknologier for rensing av gjenbruksvann.

– Man sier at alt vann som drikkes langs den nordlige delen av elven Rhinen har gått gjennom en menneskekropp to ganger! Du kan få forurenset vann – selv avløpsvann – helt rent, det spørs bare hvor mye man jobber med det og hva slags teknologi man bruker, sier Wolfgang.

– Det er påfallende at det i Norge ikke er like mange rensetrinn som i andre land. Det vanlige mange steder er 4-5 rensetrinn, mens det i Norge vanligvis er 1-2 rensetrinn. Vi har ofte vært veldig trygge på at Norge har rent og godt drikkevann, og ikke investert nok i hverken infrastruktur eller rensing, sier Wolfgang.

Kommuner frykter bøter for manglende vannsikkerhet
En stor del av Norges innbyggere, ca. 1 million, mangler i dag en sikker alternativ vannforsyning, ifølge State of the Nation. Også i Bedre Vann-rapporten fra 2018 kommer det tydelig frem at reservevannforsyning er et av nasjonens største vannutfordringer.

Les også:  Kirkens Bymisjon etterlyser sterkere innsats mot fattigdom

Blant andre har Oslo kommune blitt pålagt å ha en ny vannkilde klar innen 1.januar 2028. COWI har arbeidet med forprosjektet sammen med Multiconsult og arbeider nå med detaljprosjektering sammen med Multiconsult og Asplan Viak.

– I Norge har vi historisk ikke tenkt så mye på leveringssikkerhet, det har ikke vært prioritert. Påtrykket for å ha leveringssikkerhet har først kommet de siste par årene. Mattilsynet gir pålegg om at man skal sørge for tilstrekkelig vann av drikkevannskvalitet til enhver tid, forteller Erik Johannessen.

Han tror mange kommuner sitter på gjerdet og vurderer hva de skal velge for sin kommune.

– Noen kommuner er proaktive og ønsker reservevannforsyning. Men mange sitter nok og venter til de får pålegg. Noe kan løses gjennom økte vannavgifter, men ikke alt. Små og mellomstore kommuner kan bli sittende med en regning i 100-millionersklassen. Det er store investeringer. Men gevinsten er en sikrere vannforsyning. Trolig må også statens overordnede ansvar styrkes, sier Johannessen.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.