Plast og mikroplast i dyr fra Norden

plast søppel

Globalt er det dokumentert inntak av plast hos minimum 331 forskjellige arter. Men hvordan står det til med dyrene i de nordiske farvann? På oppdrag fra Nordisk ministerråd har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og kolleger nylig publisert en rapport om hva vi vet til nå.


Det er kjent at sjøfugl fra vårt område er utsatt for plastforsøpling. I Nordsjøen, for eksempel, er det antatt at 95% av havhestene har plast i magesekken.

Forskerne har også fått kunnskap om enkeltindivider av pattedyr som har skylt i land langs nordiske strender, som delfinen som ble skylt i land ved Hvaler med en stor klump med plast i magesekken, eller Gåsenebbhvalen på Sotra som hadde 30 plastposer i magesekken.

Hovedfokus i den ferske rapporten for Nordisk Ministerråd, som bærer navnet Micro-and macro-plastics in marine species from Nordic waters, har imidlertid vært på fisk og blåskjell.

Les også:  Kirkens Bymisjon deler ut hjemmestrikkede oransje skjerf over hele landet

– Da disse dyregruppene er økologisk og økonomisk viktige – og siden vi har mindre kunnskap om inntak av plast i disse gruppene – har vi samlet sammen all tilgjengelig data om dette, sier Inger Lise Nerland Bråte, forsker i NIVA og førsteforfatter av rapporten.

I tillegg til kjente tilfeller som hos pattedyr og sjøfugl, er det funnet plast og mikroplast i hovedsak i fisk, muslinger og marine ormer. I de relativt få studiene som er utført er det funnet mikroplast i totalt 13 fiskearter.

– For andre dyregrupper enn fugl og fisk er det svært sparsommelig med data, sier Amy Lusher, forsker i NIVA og blant forfatterne av rapporten.

Les også:  P3aksjonen 2018: Her er programmet

Det er noen få studier på mikroplast i blåskjell, fra blant annet Svalbard og vestkysten av Sverige. Det er også funnet mikroplast i marine ormer fra Nordsjøen, i snøkrabbe fra Barentshavet og i ullhåndskrabbe fra Østersjøen.

– Nordsjøen og Østersjøen er de mest studerte havområdene, mens det er utført få studier i Skagerrak, Kattegat, og vest og nord i det nordiske havmiljøet. Det er også svært få studier fra havområdene vest for Færøyene, inkludert områder rundt Island og Grønland, sier Lusher.

I et mattrygghetsperspektiv er tilstedeværelse av – og muligheten for – eksponering for mikroplast gjennom sjømat en kilde til bekymring for mange forbrukere. Mikroplast har blitt funnet i fisk og skalldyr som er kommersielt tilgjengelig, hvorav noen, som blåskjell, blir konsumert hele. I en fersk statusrapport fra FNs Food and Agriculture Organization (FAO), som Amy Lusher har vært med på å utforme, er det konkludert med at nåværende ekspertvurderinger tyder på at mikroplast i fisk og skalldyr ikke utgjør en betydelig risiko for menneskers helse.

Les også:  Ny rapport: Avl kan gi grunnlag for lønnsomt torskeoppdrett

– Det er imidlertid fortsatt knyttet stor usikkerhet til dette, eksempelvis er det knyttet mye usikkerhet til effekten av nanoplast – plastbiter mindre enn 1 µm – i matvarer, påpeker Lusher.

Med hensyn til mattrygghet er det nødvendig å fastslå nivåene som finnes i ulike kommersielt viktige arter, og også å forstå hvilke farer dette kan ha for mennesker.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Forfatter og tidl. redaktør i Aftenmagasinet, Nordlandsposten.no og Ranaposten.no. Redaktør, journalist og skribent i Bodøposten.no samt andre nyhetssider og blogger.