Opptatt av bærekraftig mat? Vær skeptisk til importert mat

Norsk Landbrukssamvirke

En global dugnad må til for å sikre nok, sunn og trygg mat til alle, og samtidig bevare kloden vår.


– Norge må delta i dugnaden. Det betyr at vi må importere mindre og produsere mer norsk mat, sier fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke, Arne Ivar Sletnes.

Ifølge FN må alle land i verden bidra til å produsere mat til egen befolkning om vi skal nå målet med å fø hele verdens befolkning i fremtiden.

I Norge importerer vi stadig mer av maten vår. Importen av jordbruksvarer er nær tredoblet siden år 2000. 

Mange matvarer er vi nødt til å importere fordi vi verken har klima til å produsere eksotiske frukter, kaffe og ris i Norge. Men, handelen øker også for varer vi kan produsere selv. 

– Åpner vi for mer import nå må deler av norsk matproduksjon legges ned. Det beste for kloden vår er at vi utnytter våre begrensede jordbruksarealer til å produsere mest mulig av den maten som det norske folk trenger, sier Sletnes. 

Les også:  Redningsselskapet: 16 personer druknet i første kvartal

Norge må ta i bruk gressressursene
Norge er ett av landene i verden med minst dyrkbar jord. Bare en prosent av landarealet har god nok kvalitet til å dyrke korn, grønnsaker, frukt og bær. Likevel har vi en selvforsyningsgrad på 40 prosent. Årsaken er at vi tar i bruk gresset slik at kua, sauen og geita kan produsere melk og kjøtt.

I 2019 vil vi trolig importere 9 200 tonn storfekjøtt innenfor kvoter som Norge har gitt til handelspartnere.

– Det er historisk høyt og kommer av nye gavepakker til EU, sier fagsjefen.

I 2018 økte importen av ost med om lag 1000 tonn til 13 250 tonn totalt. Sletnes advarer om at fortsatt økt import vil gjør det nødvendig å redusere produksjonen i Norge.

– Hvis vi ikke tar i bruk gressressursene vi har i Norge legger vi ansvaret over på andre. Det betyr at vi bidrar til større belastninger på naturressurser andre steder i verden, samtidig som vi går glipp av den verdiskapingen bønder og matindustrien skaper i Norge, sier Sletnes. 

Les også:  Gassgrillen, sommerens beste venn - eller?

Maten i andre land er mindre bærekraftig enn den norske
Fagsjefen mener også vi bør være oppmerksomme på at maten vi importerer er produsert på en mindre bærekraftig måte enn vi gjør i Norge.

– Sammenlignet med andre land er norsk matproduksjon i tetsjiktet når det gjelder bærekraft, sier han. 

I rapporten «Tackling Climate Change Through Livestock» har FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, slått fast at storfekjøtt fra Norge og Vest-Europa er mer miljøvennlig enn andre kjøttproduserende land. Norsk landbruk kan også vise til lav bruk av antibiotika i husdyrproduksjonen. 

– Dersom stadig mer av det vi spiser er importerte matvarer, og dette fører til økte utslipp av klimagasser og belastning på naturressurser globalt, så bidrar vi nordmenn til at verdens matsystemer blir mindre bærekraftige, sier Sletnes. 

Andre land sloss om å selge jordbruksprodukter i Norge
Akkurat nå er Norge i forhandlinger om nye handelsavtaler med matproduserende giganter som Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay.

Les også:  - Våre tanker går til Paris

Brasil alene eksporterte 1 850 000 tonn storfekjøtt i 2016. Det er hele 23 ganger så mye som norske bønder produserte. 

– Det eneste fornuftige er å bruke norske gressressurser til å produsere kjøttet selv. Det er galskap å transportere varer som er produsert mindre bærekraftig på tvers av hav og kontinenter, sier Sletnes.

Vi må spise mer norsk mat
Fagsjefen mener alle som er opptatt av bærekraftig matproduksjon bør være skeptiske til nye handelsavtaler som åpner for mer import av varer vi kan produsere selv.

– Dersom vi ikke utnytter egne ressurser, men importerer mer, så fører det til økte klimagassutslipp og større belastning på naturressurser, arealer og miljø i verden. All unødig transport kommer på toppen av dette. Derfor må vi spise mer norsk mat, avslutter fagsjefen.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.