Nytt mobilt miljølaboratorium satt i drift på Kola-halvøya

nornickel

En unik ekspedisjonsbil vil delta i mange miljøprosjekter i Nordvest-Russland som er en del av EU-programmet Kolarctic CBC 2014-2020. EU-programmet støtter samarbeid mellom Finland, Sverige, Norge og Russland.


Miljø-kjøretøyet vil særlig bli brukt i ReARK-prosjektet, som har som mål å overvåke elvene Paz, Indem og Vyala for å danne en handlingsplan for bedre miljøet og opprettholde biologisk mangfold.

Det andre prosjektet, kalt Phenomena of Arctic Nature, er også en del av Kolactic-programmet, men det har utdanningsmål, som for eksempel å lansere utstillinger i besøkssentrene i Finland, Norge og Russland. Disse begivenhetene vil være fokusert på utvikling av øko-turisme og å bygge et miljøvennlig tankesett i landene.

Les også:  LESERINNLEGG: Behov for opprydding i Norges Israel-politikk

Det nye mobile miljølaboratoriet i det nordvestlige Russland er nå satt i drift i Pasvik naturreservat, den andre halvparten tilhører Norge. Den brukes til sesongarbeid og forskningsstudie av Arktis biosfære.

Spesialkjøretøyet ble produsert basert på KamAZ og har alle fasiliteter ombord for komfort og vitenskapelig arbeid, inkludert vannforsyningspumpe, kjøkken og senger. På grunn av sponsing fra Nornickel, har selv nå disse avsidesliggende områdene med hardt vær nå blitt mye nærmere. Tidligere ble alt arbeidet utført om sommeren, men siden det mobile miljølaboratoriet kan kjøre offroad, krysse elver og kupert terreng, har det nå blitt mulig å jobbe praktisk talt hele året.

Les også:  Nordmenn mer bekymret for stress enn for brann i jula

Forskere ta biologiske prøver og bruke utstyr som GPS-navigasjon og moderne løypekameraer. Pasviks ansatte skal studere fugler og dyr samt overvåke fuglenes vandring i september.

Befolkningen av brunbjørn som bor i de grenseområdene Norge, Russland og Finland kan også telles mye mer effektivt. Vanligvis setter forskere opp små feller som fanger bjørneskinn, som senere blir satt gjennom DNA-tester. KamAZ-laboratoriet har gjort denne oppgaven mye enklere, og muliggjort mer omfattende reiser for å sette opp feller og løypekameraer. Dyr blir ikke skadet lenger da fellene bare samler en liten mengde pels via ledningen som er strukket rundt omkretsen. Faktisk legger ikke bjørnene merke til enheten når de går forbi.

Les også:  Dyrevernalliansen : - Mattilsynets arbeid må styrkes

Bortsett fra bjørner og fugler, planlegger eksperter å studere andre arter av pattedyr også.

– Vi vil også se etter spor etter vital aktivitet av gaupen, de europeiske rådyrene og bever. Vi må samle mer informasjon for å forstå om alt er bra med disse artene i regionen vår, sier Natalia Polikarpova, visedirektør for forskning i Pasvik Reserve.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Forfatter og tidl. redaktør i Aftenmagasinet, Nordlandsposten.no og Ranaposten.no. Redaktør, journalist og skribent i Bodøposten.no samt andre nyhetssider og blogger.