Fra den allsidige og lekne gitaristen Frode Barth og skuespillerlegenden Henny Moan kommer denne hyllesten til André Bjerkes dikt. Albumet Syngende jord består av Moans favorittdikt av Bjerke og Barths komposisjoner til disse.
Moans karakteristiske og medrivende resitasjon i samspill med Barths sympatiserende og gjennomkomponerte musikk innbyr til tilbakelent, men engasjert lytting. Barths musikk strekker seg fra det enkle til det mer komplekse – der han bruker alle sine gitarer. Albumet gis ut i grevens tid, noen dager før det som ville ha vært André Bjerkes 101-årsdag, 25. januar.
Barths forhold til André Bjerke har vært en livslang påvirkning fra han var barn til voksen alder – gjennom hans moro-vers som var proppfulle av ordlek, bokstavrim, rare navn og humor. I voksen alder ble han bedre kjent med hans øvrige forfatterskap, gjendiktinger og ikke minst den musikalske lyrikken hans.
Henny Moan var gift med André Bjerke i 12 år. Diktene som blir fremført på denne platen er Moans favorittdikt, som hun har båret på mesteparten av livet. Moan er intet mindre enn en legende blant norske skuespillere, og som én av våre beste formidlere er hun fremdeles aktiv i sitt 82. år.
Poesi og musikk er to selvstendige kunstuttrykk som utmerket står på egne ben, men som sammen kan spille på lag og bryne seg mot hverandre. Dette kan kalles ”poesikk” som en egen sjanger. Et ord som foreløpig ikke finnes, men som Barth har meldt inn til Språkrådet.
Barth sier om prosessen og poesikken: – Det var som om diktene ba om musikk. Og jeg gledet meg over å løfte frem teksten som man kan utfordre, men aldri sloss mot. De allerede formfulle diktene ble innlemmet i musikkens formprinsipper og jeg åpnet opp for forspill og mellomspill, noe som ga rom for improvisasjoner og etterspill. Resultatet har blitt denne ”poesikk”-utgivelsen som jeg håper dere vil finne mye glede i.
Syngende jord består av 19 dikt til gjennomkomponert musikk. I tillegg har Barth tonesatt to dikt innspilt med to av våre mest profilerte sangere: Johannes Weisser og Julie Kleive. Et personlig preg settes når Henny Moan bidrar med noen ”røverhistorier” knyttet til noen av de aktuelle diktene. Nærmere Bjerke kommer man ikke – hun var jo der.
