Norsk Hyttelag foreslår valgfri stemmekommune for hytteeiere

Norsk Hyttelag

Norsk Hyttelag foreslår at landets 600 000 hytteeiere selv skal kunne velge om de vil avlegge stemme i hjemkommunen eller hyttekommunen.


– Mange hytteeiere er mer knyttet til hyttekommunen sin enn til kommunen hvor de bor akkurat nå, sier generalsekretær Audun Bringsvor. Valgforsker Bernt Aardal er ikke avvisende til forslaget.

Er du hytteeier, tilbringer du mye tid og legger igjen mye penger i hyttekommunen din. Du er en patriotisk deltidsinnbygger som er opptatt av hvordan kommunen utvikler seg, og ønsker at kommunen skal være attraktiv og bærekraftig langt inn i fremtiden. Til tross for dette, har du verken stemmerett eller annen formell innflytelse på hvordan kommunen drives.

Nå ønsker Norsk Hyttelag å gi hyttefolket en stemme i hyttekommunen sin, og interesseorganisasjonen har utredet tre ulike modeller:

  • Dobbel stemmerett: Alle har rett til å stemme der de har tilknytning i form av bolig og interesse av demokratisk innflytelse. Du stemmer både der du bor og der du har hytte.
  • Delt stemmerett: Om du har bolig eller fritidsbolig flere steder, kan din stemme vektes med en lik andel i hver kommune. Din stemme fordeles likt mellom hjemkommune og hyttekommune.
  • Valgfri stemmerett: Du kan bare avlegge stemme i en kommune, men velger selv hvilken kommune du ønsker å bruke stemmeretten i. Du stemmer enten der du bor eller der du har hytte.
Les også:  LESERINNLEGG: Usaklig sverting i Bodøposten.no av Norsk Folkehjelp

– Jeg forstår argumentasjonen fra Norsk Hyttelag, men det problematiske med hel eller delvis stemmerett i hyttekommunen er at disse velgerne ikke skatter fullt ut til denne kommunen, sier valgforsker Bernt Aardal. Det er jo heller ikke alle hyttekommuner som har eiendomsskatt.

– Hvis du skulle velge, hvilken modell synes du virker best?

– Modellen med valgfri stemmerett er kanskje lettest å forsvare, men den forutsetter at du også skatter til denne kommunen, sier Aardal. I 2018 var det innført eiendomsskatt på fritidsbolig i 281 av landets 422 kommuner. Det betyr at hele 300 000 fritidseiendommer betaler eiendomsskatt.

Les også:  Valgthriller i Bodø

– Jeg er enig med Aardal om at det demokratiske underskuddet er størst i kommuner med hytteskatt, sier Audun Bringsvor, men synes ikke at stemmeretten skal knyttes opp mot verken eiendomsskatt eller inntektsskatt. Det er mange som ikke betaler skatt, enten de er under utdanning, arbeidsledige, uføre eller minstepensjonister, uten at de blir fratatt stemmeretten av den grunn.

Frem til 1898 var stemmeretten i Norge forbeholdt menn med en viss skattbar inntekt. Siden har vi hatt en allmenn stemmerett for menn – fra 1915 også for kvinner – uavhengig av inntekt, skatt og status. Det er et viktig demokratisk prinsipp at de som blir berørt av avgjørelser, også bør ha rett til å være med å påvirke disse. Nå er det på tide at de mange deltidsinnbyggerne også får innflytelse og demokratiske rettigheter i kommunen som betyr så mye for dem!


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.